KRISTINE HOLMELID

— Vår tolkning av friskoleloven er at nesten alle som har søkt vil få godkjenning., sier styreleder Ragnar Johansen i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund til Bergens Tidende.

— Jeg kan ikke se noen argumenter for at mange får avslag, og har grunn til å tro at også Utdanningsdirektoratet vurderer det slik.

Dermed kan det bli ca. 130 nye private skoler i Norge fra høsten. 135 har søkt.

Utdanningsdirektoratet, som behandler søknadene, vil verken bekrefte eller avkrefte dette.

— Utgangspunktet er en rett til godkjenning, med mindre det foreligger vesentlige negative konsekvenser. Hver søknad blir individuelt behandlet, sier avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i Utdanningsdirektoratet.

Behov for nye skoler

Den nye friskoleloven stiller ikke krav om at skolene skal være et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, slik de var før. Er søknadene kvalitativt gode nok, skal de etter loven godkjennes.

Eneste annen grunn til avslag er at nye skoler «ikkje vil medføre vesentlige negative følgjer for vertskommunen/vertsfylket», heter det i loven.

— Det må dokumenteres varige og omfattende problemer, og det skal vanskelig gjøres. Spesielt gjelder det for videregående skoler, der elevveksten er stor de neste årene, sier Johansen.

Likevel har samtlige fylker, unntatt Oslo, sagt nei til etablering av private videregående skoler.

- Ille at det tar lang tid

Ingen private skoler har så langt fått godkjenning for oppstart fra høsten, og saksbehandlerne i Utdanningsdirektoratet jobber på spreng.

Blant mange privatskolesøkere er frustrasjonen stor. Det er under tre måneder til høstens skolestart, og det betyr kort tid til å annonsere etter elever, skaffe lokaler, utstyr og lærere.

De fleste søkerne har flere ganger vært nødt til å sende tilleggsopplysninger til Utdanningsdirektoratet.

— Det er ille at det tar så lang tid. Mange vil få problemer med å klare oppstart i august, sier Ragnar Johansen.

Han har forståelse for at det tar tid å godkjenne nye pedagogiske modeller, slik den svenske skolekjeden John Bauer bruker. Men han forstår ikke at kristne skolekjeder og Montessori-skoler som allerede har godkjenninger, må gjennom samme prosedyre for alle nye skoler.

- Frustrerte elever

Også hos John Bauer Norge er tålmodigheten i ferd med å ta slutt. Kjeden har søkt om fem nye skoler fra høsten, en av dem i Bergen.

— Vi hadde ikke trodd at det skulle ta så lang tid, og forstår heller ikke hvorfor det gjør det, sier daglig leder Rune Eikeland i John Bauer Norge.

Den svenske skolekjeden søkte før 1.desember i fjor, og ble da lovet svar i mai.

— Vi har stor pågang fra foreldre og elever som spør hvorfor det drøyer, men vi kan ikke hjelpe dem.

Eikeland sier de har lokaler på hånd, det praktiske under kontroll og nok interesserte elever og lærere til å starte i august.

Også John Bauers daglige leder tror de aller fleste søkerne får godkjenning.

— Det er vår oppfatning. Spesielt gjelder det videregående skoler der de offentlige i mange fylker ikke har kapasitet til å ta imot de store årskullene fremover.

— Men selv uavhengig av elevveksten fremover har ikke fylkene klart å påvise såkalte «vesentlige negative konsekvenser», mener Eikeland.