Nærmere 700 tariffavtaler i privat og offentlig sektor skal reforhandles i årets hovedoppgjør.

— Vi kan forvente at 10-15 forhandlinger ender med streik, og brorparten av disse vil komme til våren, sier forskningsleder Torgeir Aarvaag Stokke ved forskningsstiftelsen FAFO.

- Streikeviljen uendret

Han baserer sine antakelser på historiske data om arbeidskonflikter i norske hovedoppgjør.

— Det er ingenting som tyder på at streikeviljen har endret seg. Den har vært rimelig konstant, sier Aarvaag Stokke til Bergens Tidende.

Særlig offentlig sektor og helsesektoren utpeker seg som «vanskelig bransjer», til tross for at det har vært lite konflikter på disse områdene i de siste hovedoppgjørene.

Kommunesektoren har ikke vært rammet av streik i løpet av de siste to hovedoppgjørene. Det har ikke skjedd på over 30 år.

  • Slik jeg ser det, skal det veldig lite til før man får en streik i kommunal sektor. Statistisk sett er det veldig sannsynlig, sier FAFO-forskeren.

- Gått ut på dato

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, er ikke uten videre enig i spådommen fra FAFO.

— Selv om det er bemerkelsesverdig at vi har gjennomført to hovedoppgjør uten streik, er det vårt mål i år også. Jeg innser at oppgjøret i år inneholder en del vanskelige spørsmål. Det stiller selvsagt store krav til alle parter, sier administrerende direktør Olav Ulleren.

Han legger til at hele tariffsystemet nå er modent for en ordentlig gjennomgang.

— Streik og lockout har etter min mening gått ut på dato. En streik i kommunal sektor er dessuten absurd. I realiteten kan en streik være med på å redde kommuneøkonomien, da arbeidsgiver faktisk blir spart for utgifter. Det er kun tredjepart som rammes, nemlig den gruppen som de streikende ønsker å fri til, påpeker Ulleren.

Han trekker også frem den økende globaliseringen, både i privat og offentlig sektor, som et argument for å gjennomgå dagens tariffsystem.

— Kommunesektoren har sterke innslag av globalisering. Tannlegebesøk i Ungarn, eldreomsorg i Spania og økende arbeidsinnvandring er bare noen av eksemplene på dette. Dette er store problemstillinger som er vanskelig å plassere i tarifforhandlinger, sier Ulleren.

FAFO-forsker Torgeir Aarvaag Stokke er ikke like sikker på om streikevåpenet har utspilt sin rolle.

— Streik som virkemiddel har bred støtte i den norske befolkningen. Det er riktignok mange som uttrykker misnøye når de blir rammet av en streik, men som prinsipp er dette veldig rotfestet her til lands.