— Vi kan garantere at slike vanvittige bonusordninger, som styret har fått seg til å vedta, vil få konsekvenser, sier energipolitiker Tore Nordtun (A) og finanspolitiker Per Olaf Lundteigen (Sp).

De minner begge om den kommende eierskapsmeldingen til våren, der alt som heter statlig eierskap kommer under lupen. I denne meldingen vil det bli strengere grenser for hvordan bonussystemet kan bli brukt enn det man trodde var nødvendig for litt siden, påpeker de.

Flere ledende talsmenn for de rød-grønne er oppøst når BT ber dem kommentere de lukrative bonusordningene som særlig ledersjiktet i statsoljeselskapet nå vil nyte godt av.

Myte om rekruttering

Nordtun, som også har en fortid som Stavanger-ordfører, greier knapt å legge bånd på seg:

— Dette går over alle støvelskaft. Ordningene er rett og slett urimelige. Styret har vist en dømmekraft som er elendig, og det er dårlig etikk vi er vitne til. Dette er langt i overkant av hva vi kan akseptere av et selskap der staten eier over 70 prosent.

— Elendig dømmekraft? Vet ikke styret hva det gjør?

— Det burde ha rettet seg etter de signaler som gjentatte ganger er kommet fra den dominerende eieren når det gjelder måtehold i lederlønninger.

- Mindre troverdig

Per Olaf Lundteigen (Sp), som sitter i finanskomiteen, er brennsikker på at bonusprovokasjonen i Statoil vil få flere virkninger:

— Den negative virkningen er at arbeidsgiversiden er blitt mindre troverdig. Hvilket signal gir vel det som har skjedd med tanke på lønnsforhandlingene til våren! Og hva skal vel andre ledere, som også yter mye ekstra, si når de er vitne til denne urimelige inntektsveksten, sier Lundteigen videre.

— Den «positive» virkningen er at den kommende eierskapsmeldingen vil få enda klarere og skarpere formuleringer om hvor grensen skal gå når det gjelder bonus, sier han videre.

- Bonus er fremtiden

— Ordningen med bonus har skutt fart etter tusenårsskiftet. Jeg vil si det så sterkt at det er bonus som er fremtiden, til tross for oppstyret rundt Statoil-ordningen akkurat nå! Opsjoner var først og fremst et 90-talls fenomen, sier Iver Bragelien som er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Han har spesialisert seg på belønningsordninger i arbeidslivet.

Bragelien nevner at det i dag knapt er en bedrift med respekt for seg selv som ikke har en bonusordning som omfatter alle ansatte. Og det er en utrolig variasjon i bonusordningene. Tidligere var det en ordning som stort sett bare omfattet ledersjiktet. En nyansatt i dag forventer rett og slett at bonus skal utgjøre en del av inntekten.

Ordningen med opsjoner ble langt mindre attraktivt for bedriftene fra 1. januar 2005, da kravet til åpenhet ble innskjerpet. Tidligere kunne man langt på vei skjule verdien av opsjonene. For et selskap som Ekornes for eksempel ville lønnskostnadene økt med 20 prosent hvis opsjonene ble kostnadsført, påpeker Bragelien.