Kristin Halvorsen vil ha slutt på egenandel for å bli sterilisert, og hun åpner for å bygge gasskraftverk. Dessuten vil hun ha «superdepartement» for barn.

Får SV hånd om utdanningspolitikken, kan regjeringsprosjektet bli suksess for partiet, mener Frank Aarebrot. Han spår at Halvorsen blir finansminister.

— At jeg blir oppfattet som regjeringskåt? Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i den beskrivelsen, sier Kristin Halvorsen med en mine som røper at vi kanskje har truffet et ømt punkt.

Men ambisjonene er det ingenting i veien med. Hun og SV er parat til å ta ansvar:

— Vi er like godt rustet som andre. Jeg kan forsikre at vi har mye å bidra med! sier SV-lederen til Bergens Tidende. Hun har for øvrig latt det skinne tydelig gjennom at hun ønsker seg en regjering med tydeligere kvinneprofil - at den lange tradisjonen med mannlige utenriksministere og finansministre må brytes.

— Det er litt av et eksperiment av SV å søke regjeringsmakt, noe dere aldri har vært i nærheten av før?

— Nåvel, så dramatisk er det ikke, for det er skjedd mye siden SF ble dannet i 1961, og SV i 1975. Mange av sakene vi har kjempet for er jo gradvis blitt allemannseie. Vi har mange eksempler på det innen familiepolitikk, likestilling og utenrikspolitikken.

«Våknet» i 1997

— Har «museumsvaktene» kapitulert fullstendig?

— Holdningen til regjeringsmakt har dreid seg om en lang prosess i SV. Det er tyve år siden Berge Furre begynte å snakke om dette første gang. Men jeg skal innrømme at vi for mange ganger opp gjennom årene har vært mer opptatt av å ha rett, fremfor å rett, sier hun med sans for understatement.

— Er partiet nå helt samstemt i at tiden er inne til å ta regjeringsansvar?

— Det er ikke noe som tyder på noe annet. Denne prosessen startet ved valget i 1997, da vi opplevde at en del av «våre» velgere kom og fortalte at de ville stemme på Arbeiderpartiet, for det var det eneste som var i stand til å demme opp mot Fremskrittspartiet. Vi fikk bare 6 prosent oppslutning, noe som ble en alvorlig vekker for oss, og i 1999 var tiden inne til å si fra at vi ville være med i regjering med andre partier.

Høyres usannheter

— Slipper SV til, går norsk økonomi på dunken, hevder Per-Kristian Foss og Kjell Magne Bondevik?

— Vi kan selvsagt ikke hindre Høyre i å fremføre usannheter om oss. Folk får heller se på hva vi faktisk har gjort. De vil oppdage at vi har ikke gått inn for å bruke mer av oljeinntektene enn regjeringen selv har foreslått. En anerkjent økonom som Øystein Dørum, for eksempel, konstaterte senest i fjor høst at vi presenterte et ansvarlig budsjett. Men vi blir bestandig spurt om hvor vi vil ta pengene fra, og vi lover ikke 23 milliarder i skattelette, slik Høyre gjør.

Jeg er mye mer skuffet over Bondevik og KrF. Det er virkelig trist at nettopp statsministeren, som har vært så opptatt av å holde fast på et klart verdisyn, er med på ferden og lar Høyre styre den økonomiske politikken. Det er også noe manisk over Bondevik når han forsøker å skremme med ordet «sosialisme». Men folk er heldigvis i stand til å tenke selv, sier Halvorsen.

— Blir det ikke likevel vanskelig å føre valgkamp mot en regjering som kan skilte med rekordlav rente og liten prisstigning?

— Nei, det tror jeg ikke. Denne gangen er det et verdivalg vi står overfor, hvor vi trenger fellesskapsløsninger mer enn noen gang, mens høyrefolk bare vifter med ny skattelette.

For dyr sterilisering

— Er det avgifter du kunne tenke deg å fjerne?

— Det er masse egenandeler som burde vært fjernet. De er også en form for avgifter. En av disse er egenandelen på sterilisering. Noe så dumt! At en kvinne skal måtte betale 6000 kroner og en mann 1000 kroner for å bli sterilisert, er direkte meningsløst.

For det andre vil jeg ha vekk dokumentavgiften for folk under tretti år. De har det tungt nok som det er når de skal kjøpe bolig.

— Er det noen forskjell på deg og Åslaug Haga?

— He he!

Kristin Halvorsen humrer, men nøler ikke mange sekundene før hun har rede svar:

— Dette grunneierveldet som hun forfekter er jeg selvsagt grunnleggende uenig i. Dessuten vil jeg gi nytt innhold til slagordet «by og land, hand i hand». Når ungdom trekker inn til byene for å få del i en del verdier som bl.a. omfatter kafébesøk og uteliv ellers, må svaret være å gi dem mer av slike tilbud ute i distriktene, der de bor. Jeg tror ikke vi ser helt likt på dette.

Mer kompetente lærere

— Nevn et par viktige saker du vil gripe fatt i før du får hengt fra deg kåpen?

— Det vil for det første være å få orden på kunnskapssamfunnet. Heldagsskolen må rustes opp, med mer vekt på praktisk læring. Dagens enhetsskole har utviklet seg slik at forskjellene mellom elevene har økt. Derfor trenger vi mer individuell undervisning. Vi må ha flere, og dessuten mer kompetente lærere. Kontakten mellom skole og samfunnet omkring må dessuten bli bedre.

— Har Kristin Clemet vært en fiasko i dine øyne?

— Det vil jeg ikke si. Jeg har faktisk stor respekt for henne, for hun er målbevisst og har fått frem mye dokumentasjon om norsk skole

— Det neste du vil gripe tak i?

— Det er å bekjempe en del av utvekstene i forskjellssamfunnet, ikke minst det at en god del av norske barn vokser opp i regulær fattigdom. Det har vi riktignok rettet søkelyset mot ganske lenge. Vi kan ikke ha det slik i 2005. Også rus- og psykiatriproblemene vil jeg gripe fatt i hurtigst mulig. Det viser seg å være vanskelig å få behandling hvis man er under 18 år, noe som er aldeles uhørt. Dette kan vi ikke være bekjent av, sier SV-lederen.

OK med gasskraftverk

— Gasskraftdebatten på SV-landsmøtet er imøtesett med en viss spenning. Dere sier ikke lenger bastant nei til slike omstridte kraftverk?

— Vi har hatt en debatt i SV som er noe annerledes enn i andre partier. Skal vi komme i gang å bygge helt forurensningsfrie kraftverk - som er fullt mulig med tilgjengelig teknologi - trengs det statlig støtte. Under slike forutsetninger bør det gis grønt lys for å bygge de tre gasskraftverkene som allerede har fått konsesjon.

— Uttalelser fra Jens Stoltenberg før påsken kan tyde på at EU-saken vil blusse opp igjen før vi aner det. Er du forberedt på det?

— Jeg føler meg helt sikker på at ja-siden ikke vil presse frem noen medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. For ja-folkene i SV er det dessuten viktigere enn noe annet å få et regjeringsskifte og en regjering som vil vare hele fireårsperioden, sier Kristin Halvorsen.