TRON STRAND

Det ble oppfattet som ambisiøst, og Høyres store gjennomslag i forhandlingene om regjeringens arbeidsplattform, at en skattelette på 31 milliarder kroner ble tallfestet. Tallet inkluderte en arv fra Stoltenberg-regjeringen; fjerning av investeringsavgiften. Det kostet 6 milliarder kroner.

Sykelønn tok pengene

Regjeringen har i to lange år strevd med den økonomiske utviklingen, og særlig hardt rammet er den blitt av en sterk økning i Folketrygdens utgifter. Trass i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, har arbeidstakerne i stadig økende omfang blitt sykemeldt og flere og flere er blitt innvilget uførepensjon. Hvis IA-avtalens intensjon om en reduksjon hadde slått til, ville regjeringen hatt 10 milliarder kroner mer til disposisjon for innfrielse av egne løfter.

Gjennom de tre siste årene statsbudsjett er det gitt skattelettelser for 19 milliarder kroner. Mesteparten av dette har gått til næringslivet. Det betyr at 12 milliarder kroner gjenstår, og det er i hovedsak lettelser som privatpersoner skulle nyte godt av.

I Sem-erklæringen er målene helt klare:

n Boligskatt (fordelsbeskatning av å bo

i egen bolig) skal vekk.

  • Færre skal betale toppskatt
  • Bunnfradragene skal øke
  • Formuesskatten trappes ned

Så langt er en reduksjon av de tre første skattene innledet, men langtfra fullført. Nedtrapping av formuesskatten er skjøvet på til neste stortingsperiode og vil ikke bli foreslått i høst. Så hvis regjeringen ikke overlever valget neste høst, ligger det an til at den avtroppende regjeringens hilsen til den som måtte ta over forslag om redusert formuesskatt i 2006. Det kan sammenliknes med investeringsavgiften som Bondevik II arvet fra Ap.

Boligskatten fjernes

Kilder som står regjeringen nær er særdeles ordknappe når det gjelder konkrete forslag i statsbudsjettet som blir offentliggjort i begynnelsen av oktober. I Høyre-leiren er det imidlertid stor tilfredshet med KrFs parlamentariske leder, Jon Lilletun, som i et debattprogram på fjernsyn denne uken gikk langt i å bekrefte at boligskatten blir fjernet.

Andre kilder bekrefter at boligskatten blir tatt i høst, trolig i sin helhet. Det vil i tilfelle koste 1,8 milliarder kroner.

Det er ikke rom for å gjøre betydelige grep når det gjelder toppskatten. Innslagspunktet vil bli økt noe, men en ren lønnsjustering vil alene koste mer enn 1 milliard kroner. I dag betaler alle med mer enn 354.000 kroner i inntekt toppskatt. En økning til 400.000 vil koste 4 milliarder kroner, viser tall fra Finansdepartementet. Det har verken Kjell Magne Bondevik eller Per-Kristian Foss råd til å prioritere.

Skatteinntektene svikter

Samtidig vil bunnfradraget bli økt noe, også til neste år. Det er ikke minst viktig for å understreke at skattelettelsene ikke bare går til de rike, slik Jens Stoltenberg hele tiden understreker.

Det er spekulert i at den dramatiske økningen av oljeinntektene vil gi regjeringen anledning til å innfri noe mer av sine løfter. Redusert skatteinngang reduserer imidlertid handlingsrommet og oppveier nesten pengestrømmen fra det svarte gullet. Samtidig har det ikke lyktes regjeringen å redusere utgiftene til Folketrygden. Det betyr at økte inntekter på statsbudsjettet spises opp av enda større utgiftsøkninger.

På fagspråket heter det at Statsbudsjettet underliggende utgiftsvekst vokster mer enn brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge.

Vil trolig nå viktig mål

For de tre årene 2002, 2003 og 2004 har regjeringen anslått at statsbudsjettets utgifter har økt med 2,2 prosent i gjennomsnitt, mens BNP for fastlands-Norge har vokst med 1,9 prosent.

I Sem-erklæringen het det at «regjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapningen for Fastlands-Norge. Det fremholdes som overordnet og særdeles viktig av sentrale personer i alle regjeringspartier.

Og nå signaliseres det overfor Bergens Tidende at regjeringen jobber knallhardt med målet, og trolig vil klare å få til en balanse mellom utgifts— og inntektsveksten neste år.

Neste års valgkamp

Uten at det er klart uttalt, vil det ha mye å si for valgkampen høsten 2005. Årsaken er handlingsrommet i statsbudsjettet for 2006. Hvis utgiftene blir lavere enn inntektene, vil det si at regjeringen får råd til populære forslag i statsbudsjettet for 2006. Selv om regjeringen kan komme til å gå av etter valget i september neste år, er det en realitet at den som tar over ikke har tid på seg til å lage et helt nytt budsjett. En ny statsminister vil derfor måtte akseptere å arve hovedtrekkene fra den avgående regjeringens budsjettarbeid. Og populære forslag, kan for eksempel være lettelser i personbeskatning og formuesskatten, kombinert med sosiale utgifter med KrF-profil som helse- og omsorg og økning av bistandshjelpen.

OLJE REDNINGEN?: Den dramatiske økningen av oljeinntektene kunne gitt regjeringen anledning til å innfri noe mer av sine løfter. Men skattelettelsene oppveier nesten pengestrømmen fra det svarte gullet.<p/> ARKIVFOTO: LEIF BERGE
INFLUENSAVAKSINE: Trass i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, har arbeidstakerne i stadig økende omfang blitt sykemeldt og flere er blitt innvilget uførepensjon. I år lover Folkehelseinstituttet influensavaksine til alle som vil ha.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX