— Dette viser et dilemma. På den ene siden vil vi hjelpe de som trenger hjelp. Alle flyktningene trenger hjelp. Samtidig må vi ta høyde for noen av utfordringene vi har i Norge, sier Anundsen til Aftenposten.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er i ferd med å plukke ut 375 syriske flyktninger i Tyrkia som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har godkjent. En stor andel av flyktningene som FN ønsker at Norge skal ta imot, trenger langvarig legehjelp. UDI advarte Anundsen i en epost 2. mai om at det var «krevende» å fylle Norges kvote med syriske flyktninger. «Syke, sårbare, handikappede barn og bombeofre utgjør en stor del av de syriske flyktningene UNHCR vil at Norge skal gjenbosette fra Tyrkia», skrev UDI.

Utfordringene i Norge henger sammen med at kommunene selv opplyser at de ikke kan ta imot flere syke syriske flyktninger med store medisinske behov enn de som kommunene allerede har sagt ja til. UDI har derfor besluttet å avslå en svært høy prosent av sakene som omfatter de som trenger gjenbosetting aller mest.

— Det skaper et press i kommunene og helsevesenet som vi også må ta hensyn til i utvelgelsen av de 375 plassene som gjenstår. Det betyr ikke at vi overhodet ikke tar imot syke, men det må legges vekt på dette i utvelgelsen, sier Anundsen.