På en pressekonferanse med statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og helseminister Bent Høie søndag, lanserte regjeringen sin nye helsereform.

Blant de mest sentrale tiltakene i reformen er innføringen av fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri. Det betyr at pasientene selv kan bestemme hvor de vil behandles, privat eller offentlig, skriver Aftenposten.

— Tiden folk står i kø skal bli kortere, sier Erna Solberg.

— Alt for mange venter unødvendig lenge på helt nødvendige helsetjenester samtidig som vi vet at det er ledig kapasite,t både i de offentlige og de private, sier helseminister Bent Høie.

Reformen består av tre søyler:

  • Fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri
  • Skal kjøpe mer gjennom anbud
  • Øke friheten til de offentlige sykehusene gjennom å fjerne aktivitetstaket på behandling. Reformen skal ifølge Høie begynne å virke fra 2015 og vil fullføres i 2016.

Bent Høie sier at innføring av fritt behandlingsvalg i 2015 vil koste 150 millioner, men at beløpene vil øke fra år til år.

- Skal slippe å stå i kø

Helseminister Bent Høie sier bakgrunnen for den nye reformen er at for mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling.

— Samtidig er det ledig kapasitet, både i offentlig og private sykehus. Vi vil at pasienter med rett på behandling betalt av det offentlige, skal slippe å måtte stå i kø, om kapasiteten finnes, sier Høie.

Han sier at pasientene skal ha rett til å velge blant godkjente private sykehus, om man kan få raskere hjelp der.

Mer effektivitet

Høie sier det vil gi mer konkurranse, og han tror det vil bidra til mer effektivitet.

— Jeg tror reformen vil stimulerer de offentlige til å bli mer effektive og fjerne hindringer som gjør at de ikke kan utnytte all kapasitet. Jeg tror dette vil gi bedre kvalitet, mer åpenhet og raskere behandling, sier helseministeren.

afp000731449-TQz1hyysxO.jpg

Høie undertrekser at de ikke endrer prioriteringene i helsetjenesten.— Det skal det offentlige styre, på bakgrunn av hva som er pasientens medisinske behov. Vi endrer ikke hvem som skal få behandling, men når og hvor de kan få det. I dag må mange av disse pasientene stå i kø fordi kvotene i helsevesenet er brukt opp, sier Høie.

Skal være godkjent av staten

Høie understreker også at de private aktørene som kan brukes må være godkjent av staten.

— Det skal stilles samme krav til dokumentasjon og kvalitet som for offentlige sykehus. Pasientens trygghet skal stå i sentrum, sier Høie.

Høie sier at de også skal kjøpe flere helsetjenester fra private gjennom anbud.

— Den største veksten i bruk av privat behandling i årene fremover vil trolig komme fra anbud og avtaler, sier Høie.

Fjerner aktivitetstak

I tillegg vil regjeringen fjerne systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi.

I dag reguleres hvor mange pasienter et sykehus kan behandle gjennom et aktivitetstak. Dette vil regjeringen fjerne.

— Effektive sykehus med god økonomistyring skal få lov å behandle flere. Kravet for å gjøre det er at sykehusene må kunne finansiere dette med 50 prosent ISF-refusjon, sier Høie.

Han mener den viktigste effekten av denne reformen vil finnes i de offentlige sykehusene.

— Når fritt behandlingsvalg innføres, betyr det mer aktivitet hos private. Men det meste av aktiviteten i norsk helsetjeneste vil fortsatt finne sted i det offentlige. Lykkes vi ikke med å effektivisere de offentlige sykehusene, lykkes vi neppe med å redusere ventetidene, sier Høie.

Høie mener fjerning av aktivitetstaket er helt sentralt for å lykkes med reformen.

— Hadde vi ikke fjernet det, kunne vi risikert at en behandling mer utført i det private, kunne betydd en behandling mindre utført i det offentlige. Da flyttes bare køen fra det offentlige til det private.

Høie forteller også at det fra nå skal være Helfo som ved fristbrudd skal skaffe et tilbud til pasienten.

— Det skal ikke være pasienten selv som må finne et tilbud, sier Høie.