Fredag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram forslag for Stortinget om flere endringer i friskoleloven. Men det opprinnelige forslaget om å øke elevgrensen fra 15 til 30 for at en friskole skal motta støtte, er nå strøket.

Kunnskapsministeren sier motstanden fra støttepartiet Kristelig Folkeparti (KrF), og også fra regjeringspartner Fremskrittspartiet (Frp), har vært avgjørende.

— Vi mente det var fornuftig å heve elevgrensen, men vi trekker nå kravet fordi vi ønsker et så bredt flertall som mulig for den nye loven, sier Isaksen til NTB.

Han peker også på at forslaget fikk svært hard medfart i høringsrunden fra en rekke instanser.

Læringsutbytte

Departementet begrunnet heving av elevtallet med at større skoler vil kunne styrke læringsmiljøet og læringsutbyttet for elevene, og at tilsyn viser at små skoler har utfordringer med å gi elever lovpålagt tilpasset undervising eller spesialundervisning.

— Dette er vektige argumenter, men det finnes samtidig flere viktige motargumenter som gjør at vi har landet på den avgjørelsen vi nå har gjort, sier Isaksen.

Han peker på at friskolene med det nye kravet ville måtte gå «aggressivt» ut for å få flere elever, noe som kunne slått uheldig ut for de offentlige skolene i kommunen.

— Det ville også skapt stor usikkerhet i mange områder. Med den nye grensen ville 30-40 skoler ha stått i fare for nedleggelse, sier han.

Isaksen sier han vil sikre at elevene på små skoler får godt nok læringsutbytte og de rettighetene de har krav på med et skjerpet tilsyn fremover.

Demokratisk problem

Kommunesektorens interesseorganisasjon, KS, er skuffet over at regjeringen nå bakker ut.

— Det en uklok beslutning, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide til NTB.

Han sier det er et problem at dagens friskolelov brukes til å omgå lokaldemokratiske beslutninger.

— Det er åpenbart at mange av de små skolene ikke er etablert på grunn av et ønske om alternativ pedagogikk eller livssyn, men fordi man er uenige i strukturendringene, sier Eide.

Han mener det er et demokratisk problem og at det hindrer kommunene å gi elevene et best mulig læringsmiljø.

Stor belastning

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) er svært lettet over at departementet snur i saken.

— Vi reagerte med vantro da forslaget først kom, sier leder Brite Kandal.

Hun sier det ikke finnes forskningsmessig belegg for at størrelsen på skolen har noe å si for elevens faglige utbytte.

— Men det vi vet, er at all læring går fra det kjente til det ukjente. Den muligheten mister de barna som må busses langt av gårde for å gå på skole, sier Kandal.

Hun peker på at det er en stor belastning for barna som daglig må dra langt av gårde for å gå på skole. 55.000 elever har i dag en skolereise på en time eller mer.

— Gjennom år har vi hatt en utvikling der barn i grisgrendte områder diskrimineres og straffes for foreldrenes bosted. Når kommunene legger ned nærskolene, er det viktig at staten sikrer barnas rettigheter ved å gi foreldrene mulighet til å opprette friskoler, sier hun.

Ifølge LUFS har kommunene lagt ned 1.300 nærmiljøskoler siden 1986.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Her fotografert under et besøk på Tøyen skole i fjor sommer.
Vidar Ruud/NTB Scanpix