Offiserene inngår i en amerikanskledet storkoalisjon som på forespørsel fra Irak skal bidra til å nedkjempe IS-opprørerne nord i landet. Et større militært bidrag fra Norge er til vurdering.

— Vi kan ikke si hva et eventuelt norsk bidrag vil bestå i nå, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) under et pressemøte torsdag ettermiddag.

Hun la til at militær kapasitetsbygging er det mest aktuelle for Norges del.

— Det vil typisk være assistanse, trening og opplæring av sikkerhetsstyrker, sa hun.

Forespørsel

Sammen med utenriksminister Børge Brende (H) konsulterte forsvarsministeren torsdag Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Der fikk regjeringen tilslutning til sitt initiativ, til tross for motstand fra SV.

— Vi vil henvende oss til Stortinget på nytt når den konkrete vurderingen av vårt eventuelle militære bidrag er klar, sier Søreide.

Hun fortalte at amerikanske myndigheter den siste tiden har konkretisert hva de ber sine allierte bidra med. Støtte fra plan— og stabsoffiserer, trening, rådgivning og opplæring av irakiske styrker samt logistikkstøtte er eksplisitt nevn.I tillegg ber USA om hjelp til humanitær innsats, tiltak mot finansiering av IS samt strengere regler når det gjelder fremmedkrigere.

— Det er viktig for oss å være helt i front med det humanitære, sier utenriksminister Børge Brende.

Han mener det er helt nødvendig å bidra i kampen mot IS, selv om han understreker at jobben først og fremst må gjøres av irakiske myndigheter i tett samarbeid med andre land i regionen.

— ISIL står for en form for ekstremisme som vi knapt nok kjenner fra middelalderen, sier Brende.

Syria

— ISILs militære fremrykning de siste månedene har vært dramatisk. Gruppen utgjør en trussel mot sikkerheten og stabiliteten i hele regionen og begår omfattende og grove overgrep mot sivilbefolkningen, sier Søreide.

Hun understreker at det ikke er aktuelt for Norge å bidra til å nedkjempe IS-styrker på syrisk side, ei heller bidra i taktisk planlegging av slike angrep.

— ISILs utbredelse kjenner ikke landegrensene, men det er en betydelig folkerettslig forskjell på Irak og Syria, sier hun.

Til forskjell fra Irak der landets regjering har bedt om bistand, foreligger ingen slik forespørsel fra Bashar al-Assads regime.

Til FN

Utenriksminister Børge Brende skal fredag holde innlegg om situasjonen i Irak under et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd i New York. Møtet skal skaffe til veie en resolusjon om fremmedkrigere som skal behandles på et nytt møte i Sikkerhetsrådet onsdag neste uke.

Utenriksministeren har tidligere slått fast at det ikke er aktuelt for Norge å delta med bakkestyrker eller i luftoperasjoner som tilfellet var under krigen i Libya. Å forsyne irakiske styrker med våpen er heller ikke på tale.

Likevel: Begrepet «militær kapasitetsbygging» kan innebære så mangt. I Afghanistan var norske spesialstyrker for eksempel med på å veilede lokale styrker i skarpe operasjoner i felt. Taktisk veiledning på militært toppnivå er et annet alternativ, men et norsk bidrag kan også innebære opptrening av soldater eller ren, økonomisk støtte.

Nye turer med nødhjelp i det militære transportflyet Hercules, er også en mulighet. VG skrev onsdag at den norske luftbroen til Nord-Irak stanset opp etter bare en flytur til regionen. Årsaken er at FNs høykommissær for flyktninger ønsker å bruke sivile fly i stedet.