1. juli-kommisjonen kritiserer politiets koordinering og IKT-verktøyene som politiet har tilgjengelig. Justisdepartementet og politiledelsen visste om svakhetene, skriver den.

Kommisjonen er knallhard i sin kritikk av den sentrale ledelsen i Politiet.

«Omfanget av svakheter og feil er så omfattende at det samlet utgjør en foruroligende indikasjon på ledelsens manglende oppmerksomhet på utviklingen av Politi-Norge på beredskapsområdet, ledelsens evne og vilje til raskt å korrigere feil og ikke minst sørge for at det investeres tilstrekkelig i å etablere robuste systemer for å kunne løse politiets primære oppgaver.»

Kommisjonen konkluderer ikke bastant på om situasjonen kunne ha vært annerledes 22. juli dersom denne situasjonen hadde vært bedre, men sier at den «kanskje» kunne ha vært det. Imidlertid er det klart at Politidirektoratets beredskapsplan for terror ikke ble iverksatt, noe som kunne ha medført en langt raskere mobilisering og organisering av mannskap enn det som var tilfelle.

«Planverket er etablert for å iverksette tiltak og barrierer som skal øke politiets slagkraft og redusere sannsynligheten for uønskede hendelser. Ved framtidige angrep må terrorplanverket benyttes, og varsling må fungere».

Kastet vekk tid på telefonen

Samtidig er kommisjonen sterkt kritisk til hvilke verktøy politiet har tilgjengelig i en så omfattende krisesituasjon.

«Politiet måtte ty til telefonisk varsling og mobilisering av personell. Verdifull tid ble tatt bort fra arbeid med situasjonsanalyse og styring av operasjonene», heter det.

Kommisjonen viser til at Oslo kommunes beredskapsetat hadde etablert SMS-varsling, som krevde liten innsats og raskt ga stort oppmøte.

Manglende IKT-systemer fikk alvorlige følger da beredskapstroppen var på vei til Utøya:

«Svakt lokalt samband og manglende dekning av nødnett medvirket til å tillate at misforståelsen om oppmøtested kunne oppstå. Politiet hadde ikke tilgang til selv den enkleste teknologi for å kunne sende skriftlig oppmøteinformasjon til personell og tjenestebiler. De fleste av beredskapstroppens biler hadde ikke elektroniske kart», skriver kommisjonen.

Visste om svakhetene

Kommisjonen er også krystallklar når den plasserer ansvaret for de dårlige IKT-løsningene:

«Gjennom nesten ti år med egenevalueringer, revisjoner og konsulentrapporter er de store svakhetene ved politietatens IKT-løsninger godt kjent for ledelsen både i politiet og i Justis— og beredskapsdepartementet».

Kritikken rammer både daværende politidirektør Ingelin Killengreen og tidligere justisminister Knut Storberget. Begge har siden sluttet i sine stillinger, men Killengreen gikk til en ny jobb i Fornyingsdepartementet.

Pårørende varlset

Kommisjonen konkluderer med at det er depårørende som i realiteten varsler politi-Norge, ikke politiet selv. Systemetfor riksalarm fungerte ikke, og svært få politidistrikter har mottatt ellernotert meldingene som ble sendt ut fra Kripos kl 16.43. Etter hvert som mediene meldte om aksjonen påUtøya, begynte fortvilte pårørende å ringe inn til sine lokale politikontorer.

De første meldingene fra pårørende bleregistrert hos Oslo politidistrikt kl . 17.29. Deretter viser kommisjonensinnhenting av politilogger at alle landets politdistrikt forløpende noterervarsling om det som skjer på Utøya.

Hordaland politidistrikt registrerer sin førsteUtøya-henvendelse kl 17.43. «Når vi sammenholder figur 8.13 med politietsegne varslinger om riksalarmer, kan vi konkludere med at det var de pårørendesnødanrop som fungerte som den reelle varslingen av Politi-Norge omterrorangrepet på Utøya, og at dette skjedde raskere enn det politiets egnevarslinger ville ha ført til», heter det i rapporten.

Hva mener du om kritikken?

20120813DEG0332.jpg
GORM K. GAARE