TRON STRAND

Sosialminister Dagfinn Høybråten er klinkende klar i sitt råd til alle bedrifter som ennå ikke er med i avtalen om det inkluderende arbeidsliv:

— Kom dere inn i avtalen. Alle har et ansvar for å få ned sykefraværet, sier han til Bergens Tidende.

Avtale eller karensdager

I årevis har myndighetene kjempet en stri kamp for å få ned et stadig økende sykefravær. For å unngå et voldsomt støynivå og hete arbeidskonflikter om karensdager og kutt i sykelønnsordningen, inngikk regjeringen, arbeidstakere og arbeidsgivere (LO og NHO) i 2001 en avtale for å få ned sykefraværet med 20 prosent. Det har de ikke lykkes med, og det har bekymret kommentarskribentene i en rekke norske medier.

I Dagens Næringsliv 25. oktober i fjor advares det i krasse ordelag mot den galopperende økningen i trygdeutgiftene, og avisen ga klart uttrykk for at de var i ferd med å miste troen på frivillige ordninger for å få ned sykefraværet. Men selv har ikke konsernet NHST og avisens ledelse funnet det nødvendig å inngå en avtale om inkluderende arbeidsliv.

Personalrådgiver Pirjo Vangsnes sier at de har forhørt seg, og det er delte erfaringer med avtalen.

— En del ser ingen direkte fordeler, sier hun.

Aftenposten er bekymret

Aftenposten har på kommentarplass uttrykt sterk bekymring for det høye sykefraværet.

«Utviklingen er et nederlag for hele vårt samfunn. Den avspeiler at vi ikke har maktet å legge vårt nærings- og arbeidsliv til rette på en måte som gjør det mulig for titusener av delvis arbeidsdyktige mennesker å gjøre en innsats for fellesskapet», het det i en kommentar i mars i år. Da het det også:

«Så langt har IA-avtalen ikke svart til forventningene. Det skyldes delvis at for få bedrifter i det hele tatt har brydd seg med å følge opp avtalen.»

Men heller ikke Aftenposten har funnet det nødvendig å lage en avtale om inkluderende arbeidsliv for egne ansatte.

Persondirektør Torstein Bjelland sier at de har diskutert det, men ennå ikke bestemt seg.

— Det er mulig vi burde bli med og jeg har ingen begrunnelse for at vi ikke er med, utover at avisen har vært gjennom store omstillinger og nedbemanninger, sier Bjelland.

Dagbladet mangler penger

På lederplass i Dagbladet 12. juli ble statsråd Dagfinn Høybråten og staten utsatt for hardt angrep. Staten ble refset for at IA-avtalen har hjulpet så få funksjonshemmete, og avisen ba Høybråten sørge for at staten følger opp avtalens intensjoner.

Men Dagbladet som arbeidsgiver har ikke inngått noen IA-avtale for to-tredeler av sin arbeidsstokk. Bare trykkeriansatte (rundt en tredel av de ansatte) har en avtale. Personalsjef Ingebjørg Ubostad begrunner dette slik:

— I Dagbladet har vi ikke så høyt sykefravær. Dessuten har vi vel sett at vi ikke har ressurser til oppfølging.

Refses av alle andre

Dette er argumenter som ikke holder for NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr, LO-leder Gerd-Liv Valla eller sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten.

— Jeg mener det ikke finnes argumenter for å la være å bli med i avtalen, sier Bergesen.

— Gerd-Liv Valla sier at det å bli med i avtalen om et inkluderende arbeidsliv er en vinn-vinn-situasjon for alle.

Dagfinn Høybråten sier man skal ha en meget god grunn for ikke å delta.

— Og det er en begrunnelse jeg svært gjerne skulle like å se!

I den sist publiserte oversikten over IA-bedrifter fra Trygdeetaten var heller ikke VG, TV 2 eller NRK med på listen. NRKs personalavdeling opplyser at de er med fra 1. juli. I Bergen er både BA og Bergens Tidende med i avtalen. I midten av april var 54,3 prosent av landets arbeidstakere omfattet av en IA-avtale.

- TA ANSVAR: Sosialminister Dagfinn Høybråten sier alle har et ansvar for å få ned sykefraværet, og ber alle bedrifter inngå avtale om inkluderende arbeidsliv.<p/>ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND