Fra 1998 til 2004 økte Rikstrygdeverket sine utgifter til IT-prosjekter fra 300 til 500 millioner kroner, men Riksrevisjonen stiller i en ny rapport spørsmål ved gevinsten av millionbruken.

– Rikstrygdeverket har lite fokus på å realisere gevinstene fra IT-prosjektene, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til NTB.

Fornøyd selv

Riksrevisjonen har tatt for seg fire IT-prosjekter de siste fire årene, som ved oppstart hadde mål om å spare trygdeetaten for samlet rundt 700 årsverk og mange hundre millioner kroner.

Underveis har målene blitt justert ned av Rikstrygdeverket selv, mens de endelige resultatene mer eller mindre er udokumentert.

Likevel har Rikstrygdeverket rapportert til Arbeids— og sosialdepartementet om generelt god måloppnåelse på IT-prosjektene i perioden.

Johnsen fastslår at denne rapporteringen ikke kan være basert på oppnådde mål.

– Det virker som at det de mener er at prosjektene er gjennomført, sier Johnsen.

For det ene av prosjektene, «Elektronisk innsending av sykmeldingsattest og legeerklæring», med en prislapp på 33 millioner, anslo Rikstrygdeverket ved oppstart i 2001 en årlig effektiviseringsgevinst på 200-300 årsverk, basert på ti år gamle vurderinger.

Halvannet år senere var målene nedjustert til 105 årsverk. IT-prosjektet var gjennomført i 2003, men ved utgangen av 2004 var det bare 70-80 av landets leger som hadde tatt systemet i bruk, går det fram av Riksrevisjonens rapport.

Utsatt

For et annet prosjekt, «Ny applikasjon på hjelpemiddelområdet», ble det gjort en kost/nytteanalyse før valg av IT-system, hvor det ble skissert besparelser på 362 millioner kroner.

På grunn av store problemer hos de hjelpemiddelsentralene som har tatt systemet i bruk, ligger gjennomføringen nå på vent.

– Dette prosjektet hadde man store forventninger til når det gjaldt å forbedre lagerstyringen for de tekniske hjelpemidlene, men det er ennå ikke tatt i bruk, konstaterer Johnsen.

Den samlede konklusjonen fra Riksrevisjonen er lite positiv for Rikstrygdeverket.

– Det går lang tid innen målene nås, det går lang tid til man kan frigjøre ressurser til andre oppgaver og man har ikke god nok styring på ressursene, fastslår Johnsen.