• Kampen mot ledigheten og den høye renten var ikke entusiastisk nok i Gros regjeringsår, sier tidligere LO-sjef Yngve Hågensen. Høyredreiningen begynte allerede i 1987, mener han.

OLAV GARVIK

Tidligere regjeringssjef Gro Harlem Brundtland fikk kraftig på pukkelen og ble knapt levnet særlig ære da Yngve Hågensen i går presenterte sin selvbiografi «Gjør din plikt, krev din rett!»

Det var et møterom fullstappet av pressefolk da Aschehoug-sjefen William Nygaard introduserte forfatteren som en krysning mellom Sammy Davis jr. og en fjellgeit. Også NHO-sjefen Finn Bergesen jr. trådte opp for å overvære begivenheten.

— Du vet, Yngve og jeg er jo gode venner vi, sa han i en spøkefull kommentar til BT.

Forholdet til Gro ble straks et tema da Hågensen begynte å svare på spørsmål. Den tidligere så kraftfulle LO-bossen understreket at han hadde mange godord om Gro, og han ville gi henne honnør for mye. Men han gjorde det klart at han hadde like mye å utsette på hennes politikk og personlige opptreden.

Gro har skapt myte

— Det er slett ikke slik at Gro holdt seg unna alt som heter personkonflikter. I så måte har hun skapt en myte om seg selv. Det kunne hun godt ha spart seg for, mente han.

På Arbeiderpartiets landsmøte i 1992 var Hågensen leder i valgkomiteen, og måtte i all hast skaffe partiet ny leder etter at hun på dramatisk vis valgte å gå av. Han opplevde en besynderlig opptreden fra hennes side da både Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg var kandidater til å overta:

— Jeg har aldri fått helt tak på hvorfor hun ikke ønsket Thorbjørn som etterfølger. Hun ringte til Ivar Leveraas, som var medlem av valgkomiteen, og fortalte at Thorbjørn ikke var hennes kandidat. Jeg reagerte på at hun ikke kontaktet meg om dette. Jeg mislikte en slik oppførsel, for hun sa ingenting til meg om hvem hun gikk inn for.

Gnisninger i flere år

— Var det politiske motsetninger mellom dere?

— Det var nok personlig motsetninger til å begynne med, men etter hvert fikk vi rimelig gode relasjoner. Politisk var det annerledes, for jeg vil gi Gro mye av skylden for den høyredreiningen vi opplevde fra landsmøtet i 1987 og fremover til hun gikk av. Da var det mest gnisninger mellom oss. Jeg var kritisk til henne, for jeg syntes ikke kampen mot ledigheten var entusiastisk nok da hun hadde regjeringsmakten, og regjeringen var dessuten altfor tafatt i rentepolitikken, sa Yngve Hågensen, som var LO-leder fra 1989 til 2001.

Kretsen rundt Jens

I alle disse årene, og etterpå, har han vært en nær støttespiller til Jagland. Hågensen rettet i den forbindelse sterke anklager mot «kretsen rundt Jens Stoltenberg» som bidro til at Jagland valgte å gå av som partileder.

— Det var omkamp hele tiden etter 1992 (da Jagland overtok etter Gro). Det var folk som ville skade Thorbjørn, og som etter hvert nådde sitt mål, sa Hågensen.

Men han hadde aldri sett at Jens Stoltenberg selv var aktiv i dette «kjøret». Det var derimot kretsen og miljøet rundt ham, i nært samarbeid med avisredaksjoner, som var aktive.

— Men jeg har inntrykk av at Jens har en bredere krets rundt seg i dag, la han til.