Det opplyste finansminister Per Kristian Foss da Pensjonskommisjonen presenterte sitt forslag til pensjonsreform i går.

Statsråden mener tydeligvis at ingen får det dramatisk mye verre eller bedre med forslaget som nå foreligger. Dramatikken kommer først hvis vi lar være å gjøre noe i det hele tatt, mener Foss.

Heller ikke leder av kommisjonen Sigbjørn Johnsen liker uttrykkene vinnere og tapere.

For at ikke de unge som skal bære fremtidens pensjonister skal bli de store taperne, har han prøvd å lage et system som skal premiere folk som står lenge i arbeidslivet. Det rammer først og fremst folk som jobber deltid eller velger å tidlig-pensjonere seg.

Fortsatt klasseskille

I dag går det største klasseskille blant pensjonister mellom de som har tjenestepensjon utover folketrygden, og de som ikke har det. Dette vil ikke bli dramatisk endret med reformen. Det fremtidige klasseskille vil derimot gå mellom de med lukrative tjenestepensjoner og de med de dårligste tjenestepensjonene.

Selv om ikke kommisjonene kom til enighet om å foreslå obligatorisk tjenestepensjon til alle så uttrykte både Johnsen og Foss seg optimistisk om mulighetene for å få til en tjenestepensjon til alle.

For at dette ikke skal ta knekken på bedrifter med dårlig lønnsomhet, som i dag ikke kan tilby slike ordninger til sine ansatte, blir det ikke snakk om lukrative tjenestepensjoner som det for eksempel offentlig ansatte i dag har.

Minimumsløsningene vil nok være såkalt innskuddsbaserte ordninger der arbeidstakeren selv bærer risikoen for hvilke tjenestepensjon de får.

Men i bunnen av all pensjon ligger folketrygden og her vil Johnsen prioritere de med høyere inntekt og som står lenger i arbeidslivet.

SV og Frps løsninger

Alle partirepresentantene i kommisjonen stiller seg bak dette bortsett fra Frp og SV.

Frp vil ha en lik minimumspensjon til alle. Utover dette får folk sammen med sin arbeidsgiver ordne seg selv. Også SV vil ha en mer lik pensjon fra folketrygden som ikke avhenger så sterkt av inntekt og antall år i yrkeslivet.

Johnsen frykter begge forslagene vil føre til økt privatisering ved enda flere vil spe på med egen pensjonsordninger. Det vil i sin tur svekke oppsluttningen rundt folketrygden, tror han.

Pirker i offentlige pensjoner

Samtidig som hans forslag vil øke forskjellene noe innen den offentlige folketrygden, vil han skrape litt av de lukrative offentlige tjenestepensjonene.

Han vil ikke fortsette å garantere at disse skal få 66 prosent av sluttinntekten i pensjon.

Offentlig ansatte bør også få sin pensjon regulert etter en blanding av lønns— og prisutviklingen. Samtidig må også de ta følgene av at den forventede levealderen øker. Det betyr at pensjonsrettighetene må strekkes ut over flere år og dermed bli noe redusert hvert år.

De samme innstrammingene vil gjelde for alle som er født før 1951 og de vil dessuten gjelde alle stortingsrepresentanter og statsråder, understreket Johnsen.

-Fortsatt vil de offentlige tjenestepensjonene være meget gode, forsikret Johnsen.

Pensjoner eller barnehager

Disse offentlige tjenestepensjonene er tariffestet og kan derfor bare endres av partene i arbeidslivet. Johnsen følte seg imidlertid trygg på at offentlig ansatte selv ville være med på justeringer, når kommuner med dårlig økonomi måtte prioritere mellom lukrative folks grunnleggende tjenestetilbud og relativt lukrative pensjonsinnbetalinger til egne ansatte.

Finansministeren var imponert over at den bredt sammensatte kommisjonen klarte å enes om så mye.

-En forutsetning for å få til en reform er et bredt politisk flertall i Stortinget. Dette kan ikke endres med skiftende koalisjoner, sa Foss.

Å få til denne enigheten er viktig. - Hele den norske velferdsmodellen står på spill om vi ikke får til noen reform, sa Johnsen.