For det begynner morsomt. 18 musikanter lister seg inn og spiller i spredt uorden blant de vel hundre elevene fra første til fjerde klasse som sitter i gymsalen. Plutselig blir det helt stille, musikantene «fryser» og ungene fniser i både undring og spenning.

Drahjelp

Musikantene i korpset har drahjelp i dag, instruktørene Einar og Irene og et lydanlegg med spesialarrangert akkompagnement gir et ekstra løft.

Irene ønsker velkommen, konserten er i gang, sugende rytmer fra det første Bluesbrother-repertoaret er i gang. Ungene i salen er på stolene og det gynger og svinger.

— Dokker vet kordan det e' sant? 17. mai, marsjer og «Ja, vi elsker» og marsjering og marsjering, sier Einar. Han har ungene med seg fra første stund:

— Men, slik e' det ikkje i dag, vi speller både pop og rock og kanskje dokker kjenner den? spør Einar og så er korpset i gang med å spille Emilies slager for en tid tilbake: «It's a big, big-girl».

Rekrutteringsopplegg

Bakerst i gymsalen på Hellen skole sitter konsulent Egil Magnussen i Norges Musikkorps Forbund. Han har hyrt inn dagens programledere, Einar Gjelsvik på trompet og Irene Gram på trombone. De to er frilansmusikere og jobber i musikkskolen. I dag skal de få ungene i salen til å skjønne at korps er mer enn marsjering og 17. mai og Gammel Jegermarsj.

— Hellen skoles musikkorps er nå nede i ca. 18 medlemmer. Med denne konserten håper vi å få de unge til å skjønne at korps kan være morsomt og at vi gjerne vil ha dem med.

Informasjon og motivasjon

— Hva skjer? - I løpet av konserten forteller Einar og Irene både om instrumentene, om hvordan det er å spille og hva man gjør i korps. Men korpset selv er en veldig viktig faktor. De har øvd inn dette programmet som har en profil med mange enkle og kjente låter som barna kjenner. Det dreier seg om å få barna tent på at korps kan være noe for dem.

— Hva er den vanskelige biten?

— De ungene som vil være med skriver seg på en liste. Så tar vi kontakt med foreldrene og det er ofte den tyngste delen av rekrutteringsopplegget. Det er ikke alle foreldre som har lyst til å la ungene begynne, de er redd for at det kreves mye av foreldrene og at ungene blir med på for mye.

— Har opplegget gått bra?

— Vi får veldig mange som vil begynne etter disse konsertene. På Rolland skole i Åsane var det 47 som meldte seg til korpset og 14 ville bli med i drillkorpset, sier Magnussen.

Lek og musikk

Konserten har sine høydepunkt. For eksempel når Einar og Irene spiller «Kattearien» av Rossini med lyddempere mens de lister seg mellom stolrekkene.

Men salen koker når Einar leker «Kongen befaler» med barna, det er klapping i hendene og ansiktsgrimaser og latter og gøy i rekkene. Etter konserten blir vi med til klasse 3A der lærer Line Larsen skal snakke med ungene om konserten og notere de som vil begynne. Her er noen av replikkene som falt:

— Det så gøy ut!

— Jeg vil gjerne begynne, men mor sier at en ting er nok, og jeg er med på fotball.

— Jeg kunne ha lyst å spille sånn tromme.

— Eg fikk vondt i hodet då han blåste rett mot meg!

Og resultatet av vervekonkurransen er tilfredsstillende, i tre klasser var det i alt 25 som hadde meldt seg. Og da var ikke opptellingen ferdig.

Jo da, det er håp for Hellen skoles musikkorps fremtid.

TETT PÅ: Einar Gjelsvik spiller trompet slik at ungene skal få nærkontakt med korpsbevegelsen.
Foto: Knut Strand