TRON STRAND tron.strand@bergens-tidende.noOsloRedningsdrakter vil øke faren for at passasjerer drukner, hevder direktør Harald Thomassen. — Påleggene fra Sjøfartsdirektoratet bidrar ikke til sikkerhet på innenriksfergene, sa Thomassen på Sjøsikkerhetskonferansen 2001, som Rådet for arbeidstilsyn på skip arrangerte i Oslo i går. Vil koste minst 2 milliarder Rederienes Landsforening kaller Sjøfartsdirektoratets tiltak "lite faglig fundert." Like før jul sendte foreningens administrerende direktør, Harald Thomassen, av gårde et usedvanlig krast brev til Sjøfartsdirektoratet. Rederiorganisasjonen presenterer i brevet en oversikt som viser at hastetiltakene vil koste rundt 1 milliard kroner, fordelt på 80 hurtiggående fartøy. Reglene vil gjelde ytterligere 100 hurtiggående fartøy i Norge.Anklager mot direktoratet- Flere av forslagene vil få svært negative konsekvenser dersom de gjennomføres, hevder Rederienes Landsforening. Thomassen mener direktoratet "har lagt opp til en uoversiktlig prosess."Rederne roser imidlertid Granskingskommisjonen etter "Sleipner"-ulykken for å ha kommet med en rekke gode forslag om forbedring av sikkerheten på hurtigfergene. Samtidig anklages Sjøfartsdirektoratet for å utsette innføring av internasjonalt sikkerhetsregelverk i Norge "på grunn av egen budsjettsituasjon." De sikter her til at det såkalte ISM-regelverket ikke er innført for hurtigbåter under 24 meter. Livsfarlig forslag Direktoratets forslag om redningsdrakter for passasjerer er livsfarlig, mener Harald Thomassen.Bakgrunnen er at det allerede er innført krav om redningsvester med termisk beskyttelse.- Forslaget virker mot sin hensikt og vil føre til en økt risiko for passasjerene, hevdes det.Årsaken er at vesten ødelegger for drakten. Hvis en passasjer som tar på seg redningsvest utenpå redningsdrakten vil den miste sin termiske virkning som skal hindre nedkjøling. I tillegg vil luft forbli i draktens nedre del. Kan drukne Det kan få som følge at "det er så mye luft i draktens bein at vedkommende flyter opp ned."- Vi mener at en utrent person er mer utsatt for drukning, hvis de to redningsmidlene kombineres, hevder Rederienes Landsforening.De mener også at kravet om selvrettende redningsflåter i innebygde systemer "ikke nødvendigvis bedrer passasjerenes sikkerhet." De mener også at sikkerheten vil bli dårligere hvis det innføres obligatoriske krav om frekvensradar og elektronisk sjøkartsystem. Årsaken er at navigatørene likevel må forholde seg til papirkart, siden elektroniske sjøkart ikke er tilgjengelig for hele kystlinjen. Meningsløst om ferdskrivere Rederne er også sterkt kritisk til forslaget om å innføre ferdskriver for alle typer hurtiggående fartøy. Tiltaket vil koste 1 million kroner per båt, og vil for de minste fartøyene utgjøre mer enn halvparten av fartøyets verdi. De avviser at sikkerheten vil bedres og påpeker at det på de minste fartøyene bare er in navigatør på broen.- Det er således begrenset informasjon som kan hentes ut fra en taleregistrator, hevder de. Overinvestering i sikkerhet Harald Thomassen understreker at tiltakene Sjøfartsdirektoratet har foreslått vil koste 10-15 millioner kroner per hurtigbåt.Han advarer mot å "overinvestere i sikkerhet." - Svært lite av dette beløpet vil bidra til å gi en reell sikkerhetsøkning, konkluderer Harald Thomassen og Rederienes Landsforening. De ber derfor om at direktoratet avventer en omfattende risikoanalyse for tiltakene iverksettes.

Les også: - Snøggbåtar farlegeBTs samleside om "Sleipner"-ulykken