Tre forhold er verdt å peke på etter Stortingets foreløpige behandling av rederiskatten:

***** Stortinget vedtar i desember regjeringens opplegg — uten å endre noe. Men regjeringspartiene erkjenner at skatteordningen «kan fremstå som problematisk i forhold til Grunnlovens paragraf 97».

***** Hele opposisjonen ber regjeringen avklare forholdet til Grunnloven bedre og utsette saken til revidert nasjonalbudsjett i mai. De frykter et grunnlovsstridig vedtak.

***** Stortinget gjør et vedtak som ganske sikkert vil bli brakt inn for domstolene. Vedtaket kan - på grunn av et splittet storting - bli endret på etter valget i 2009.

Opposisjonens konklusjon, hentet fra innstillingen som ble avgitt i går ettermiddag, er at et lovforslag det er reist så tungtveiende innvendinger mot, «ikke bør få Stortingets tilslutning».

Tilbakevirkende kraft

Regjeringens forslag i statsbudsjettet er utfordret av en rekke jurister. Hovedargumentet dreier seg om at rederiene blir ilagt en skatt etter et lovvedtak som har tilbakevirkende kraft. Det skal lover ikke ha, ifølge Grunnloven. Særlig problematisk blir det at loven gis tilbakevirkende kraft helt tilbake til 1996 - altså i 11 år.

Norges Rederiforbund og jurister de har engasjert, er ikke i tvil om at det vedtaket Stortinget kommer til å fatte i desember, bryter med Grunnloven. Det er nærmest opplest og vedtatt at de berørte parter kommer til å prøve vedtaket for domstolene. Det er en rettsprosess som kan komme til å pågå i mange år.

I Finansdepartementet er man skråsikre på å vinne, og avviser næringens innvendinger. Det viser ikke annet enn at det er rom for tolkning, og at en rettslig prøving like gjerne kan ende med seier som tap for staten.

Fyldige merknader

Ved en rettslig prøving må domstolene blant annet forholde seg til lovens forarbeider - det vil si lovgivers intensjoner og vurderinger. Det innebærer at Stortingets drøfting av saken, i form av komiteens merknader, vil bli lagt vekt på av dommerne.

I en sak av så stor prinsipiell og økonomisk betydning, er det derfor ikke rart at regjeringspartiene har gått grundig til verks. Over 15 dokumentsider drøfter regjeringspartiene skatteordningen og kravet om innbetaling av tidligere utsatt skatt.

Samtidig peker opposisjonen på at de i høringer om saken er blitt presentert for sterkt delte meninger om regjeringens argumenter holder juridisk i forhold til Grunnloven.

Opposisjonen, bestående av Frp, Høyre, KrF og Venstre, ber på denne bakgrunn regjeringen om en fornyet vurdering av det juridiske grunnlaget, og at de fremmer saken i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Regjeringspartiene, som har flertallet på Stortinget, avviser dette.

Kan bli endret

I og med at de borgerlige partiene er usikre på om Stortinget legger opp til et grunnlovsstridig vedtak, kan de samme partiene finne det nødvendig å intervenere hvis de vinner flertallet tilbake i valget om to år.

Det kan for eksempel være en løsning at staten inngir seg på forliksforhandlinger hvis rettsprosessen fortsatt pågår. Dette er nok et argument som taler for at rederiene vil utfordre det ventede stortingsvedtaket. Fordi Stortinget er splittet, så å si på midten, kan ingen være skråsikre på hva som blir det endelige utfallet for rederiene.

Det er imidlertid grunn til å understreke at det slett ikke er noen automatikk i at rederiene kan ta de borgerlige partiene til inntekt for sitt syn på saken. Også de borgerlige partiene, Frp unntatt, mener det er rimelig at rederiene må betale noe av den utsatte skatten, men ikke at man går 11 år tilbake i tid.

SKATTEKREDITT: Rederiene har 21 milliarder kroner i skattekreditt eller utsatt skatt. Regje-ringen har foreslått at rederiene skal betale rundt 14 milliarder av rederienes utsatte skatt i løpet av ti år. Norges Rederiforbund mener at vedtaket Stortinget kommer til å fatte i desember, bryter med Grunnloven. ARKIV: TOR SPONGA