Det mener Per Sandberg, nestleder i Frp.

BT skriver i dag om hvordan 59 personer har mistet sin flykningstatus som følge av blant annet krigsforbrytelser, drap og tortur. Så lenge det er fare for deres liv, kan de ikke returneres til sitt hjemland. Ingen av dem har heller fått saken sin opp i norsk rettsvesen.

- Prinsippet om at krigsforbrytere skal sendes ut, ble slått fast allerede på menneskerettighetskonferansen i 1951. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i menneskerettighetene regjeringen nå ignorerer, og dette skaper fremmedfrykt og truer bærekraften i asylsystemet, mener Sandberg.

Vil få på plass garantier

Han mener regjerings ønske om å fremstå politisk korrekte i enhver sak, hindrer dem i å se opplagte løsninger.

- FrP vil få på plass garantier mot dødsstraff fra lokale regjeringer, slik at krigsforbryterne kan sendes tilbake uten å bryte menneskerettighetene, sier han.

Han sier at dersom krigsforbryternes hjemland vegrer seg for å stille garantier mot dødsstraff, vil FrP sette et slikt krav i sammenheng med bistandsmidler.

- Fremskrittspartiet aksepterer ikke at vi bryter flyktningkonvensjonen ved å la krigsforbrytere bli i Norge, og vil bruke alle midler på å sende disse rett hjem.

Sv-leder Audun Lysbakken reagerer sterkt på at FRP ønsker å holde tilbake bistandsmidler, dersom land vegrer seg for å stille garantier mot dødsstraff.

- Fattige mennesker skal ikke betale prisen for regjeringer som praktiserer dødsstraff, sier han.

Han reagerer også på at personer som har begått denne typen kriminalitet får bo i Norge.

- De skal ikke kunne skjule seg bak asylinstituttet, sier han.

- Et stort nederlag

Michael Tetzschner, innvandringspolitisk talsmann for Høyre er også opptatt av å få på plass avtaler som sikrer personene mot dødstraff i hjemlandet.

- Vi har flere gode returavtaler, og bør fortsette å jobbe for å få flere på plass. Problemet er at de landene hvor de har det dårligste rettssystemet også er landene hvor det er vanskeligst å få på plass avtaler, sier han.

Han mener saken er et stort nederlag for det internasjonale rettssamfunnet.

- Vi må gjøre alt for å få avklart disse personene sin situasjon, og det er utilfredsstillende at flere av disse sakene ikke kommer for retten, sier han.

- Fungerer ikke

Maja Janmyr er forsker i flyktningrett og menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet på UiB.

Hun forteller at en rekke forskning viser at garantier mot dødsstraff  ikke fungerer slik som man ønsker.

- Regjeringer som driver med tortur og dødsstraff, vil nesten alltid prøve å skjule det, så deres forsikringer vil ikke være pålitelige, sier hun.

Hun forteller at FNs spesialrapportør for tortur og Europarådets kommissær for menneskerettigheter selv har advart om at bruk av diplomatiske forsikringer fordi det undergraver det globale forbudet mot tortur.

- Vanskelige avtaler

Pål Lønseth (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet forteller også om flere eksempler på at slike avtaler ikke fungerer.

- Nylig ble en terrormistenkt utlevert til Egypt fra Sverige hvor garantier var blitt gitt, men de ble ikke overholdt, sier Lønseth.

Han forteller at regjeringen jobber jevnt og trutt med å få på plass returavtaler og garantier, men at det er vanskelig å få regjeringer med andre rettssystemer til å forstå hvorfor de ikke skal henrette en terrorist.

- Et eksempel er Mulla Krekar-saken, hvor vi har jobbet jevnt og trutt for å få på plass en avtale. I et land hvor hundre personer dør i terrorangrep i måneden, så er det vanskelig for regjeringen å forstå at en terrorist skal få leve videre, når deres praksis er at disse personene skal bli henrettet. I slike tilfeller er det svært utfordrende å få på plass en avtale, sier Lønseth.

Også han sier i likhet med Janmyr at man heller ikke vet hvor mye tillitt man har til slike avtaler når de blir inngått.

- I slike saker må vi være nøye med å vurdere troverdigheten, før vi sender noen tilbake, sier han.