Ap-ordfører Synnøve Solbakken i Kvinnherad kommune er opprørt over det høye kostnadsnivået blant statsansatte.

— De regningene som du presenterer er helt uakseptable og noe jeg ikke kunne ha gjort, sier Solbakken.

Hun er ordfører for en kommune som står på Robek-listen. Det betyr blant annet at en ikke kan ta opp lån uten Fylkesmannens godkjenning.

— I vår kommune har en ikke julebord der en går ut og bruker kommunale midler. Det må de ansatte betale for selv.

— Kvinnherad strør heller ikke om seg med store regninger når vi skal ha avslutninger. Vi er veldig nøktern med pengebruken, fortsetter ordfører Synnøve Solbakken.

Hun reagerer spesielt når hun får høre om alkoholmengdene på den ene av statsrådenes avskjedsmiddag.

— En alkoholregning på 10.500 kroner for 19 personer er både for mye vin og for mye penger. I Kvinnherad er det ikke mye penger som går til alkoholservering.

Pengesjokk i Karasjok

Anne Toril Eriksen Balto er Senterparti-ordfører i Robek-kommunen Karasjok. Hun reagerer slik når hun hører om middags- og festutgiftene de kan unne seg i hovedstaden:

— Dette samsvarer ikke med min hverdag. Da vi så alvoret i situasjonen vi er havnet i, kuttet vi middagene i forbindelse med kommunestyret og oppfordret heller representantene til å ta med seg egen matpakke.

Ordføreren forteller at hun sjelden drar på seminarer, og alle utflukter vurderes nøye.

— Det sier vel litt om forskjellen på stat og kommune disse utgiftene. Når jeg drar på seminar så dropper jeg middagen. Den koster ofte rundt 1000 kroner, og det er ikke den jeg drar for. Det er seminaret som er viktig.

Eriksen Balto kjenner godt til forskjellene som eksisterer. Hun har selv jobbet i det private så vel som kommunal og statlig forvaltning.

— Å jobbe i staten er mye mer romslig økonomisk sammenlignet med den kommunale forvaltningen.

Etterlyser måtehold

Selv har de ikke middager eller sammenkomster på skattebetalernes regning på politisk nivå, hevder hun. De leier heller ikke inn underholdning på arrangementer.

— De ansatte hos oss organiserer sitt eget julebord, og der bidrar alle med egenandel.

Konfrontert med utgiftene som følger arrangementer i departementene, sier hun følgende.

— For min egen del, dersom vi skal velge mellom å gi bedre tjenester til innbyggerne, eller unne seg selv en flott middag, ja da går innbyggerne foran.

Meland-ordfører Nils Marton Meland omtaler pengebruken i staten som milevis fra sin hverdag.

— Når vi har møter i formannskapet så har vi flyttet møte fra dagtid til kveldstid for å spare penger. I tillegg har vi nå redusert på måltid. Tidligere hadde vi påsmurte rundstykker. Nå kjøper vi inn brød og pålegg, så folk må smøre selv.

- Har dere julebord?

— Nei.

- Har dere seminarer?

— Mitt inntrykk er at kommunene generelt har et mye mer nøkternt forhold til den type bruk av midler enn staten. Jo, mer penger en har, jo, mer lempelig blir en på bruk av midler.

Er puritanske

Petter Steen jr. (H) i Haugesund har en helt annen hverdag enn den statlige som han får servert av BT.

— Vi har et meget puritansk forhold til slike ting. Vi har en veldig begrenset servering. Det er ingen store middager for bystyret, det er i beste fall et rundstykke, og vi har også helt andre ordninger for de ansatte.

Steen jr. presiserer at de også har ting som velferdsmidler.

— Men de er på et veldig, veldig moderat nivå.

Konfrontert med nivået i staten, svarer han følgende:

— Jeg tenker at her er det snakk om to forskjellige verdener. En for kommune-Norge, og en for staten.

Hva tenker du? Overreagerer kommunene på byråkratenes pengebruk? Diskuter under!

SMØRER MAT: Nils Marton Aadland tror hverdagene i stat og kommune er vidt forskjellige.