Ada Sofie Austegard mener også at hun som mor til drapsofferet bør ha klagerett på om drapsmannen skal få permisjon.

Moren til Jan Helge Andersen reagerer på utspillet om medbestemmelse. Hun advarer mot at hevnlyst får overta.

— Skal tilbake til samfunnet - Jeg har ikke uttalt meg mye, men denne gang vil jeg si fra. For hvis etterlatte etter offer skal bestemme permisjon, hva skal vi da med et rettsapparat. Da tar fort hevnlysten over, sier Berit Andersen til fvn.no.

Berit Andersen peker på at drapsdømte etter hvert skal tilbake til samfunnet. De skal straffes, men også settes i stand til å leve et nytt liv, mener hun.

— Hvis etterlatte skal ha klagerett, må pårørende til de dømte også få det. Og hvor havner vi da – jo i en veritabel skittkasting, sier Berit Andersen.

Julepermisjon

Jan Helge Andersen gikk ut gjennom porten på Skien fengsel klokken 9 lille julaften. Permisjonen varte i 78 timer, og fant sted seks og et halvt år etter drapene i Baneheia, skriver Aftenposten.

Oppholdet utenfor fengselet var det andre siden dommen på 19 års fengsel ble avsagt. Den første permisjonen fikk Andersen i september, nesten nøyaktig på seksårsdagen for pågripelsen. Tidligere har han kun fått forlate fengselet i følge med fengselsbetjenter.

- Belastning

Ada Sofie Austegard setter svært liten pris på at mannen som er dømt for å ha drept hennes åtte år gamle datter, er blitt innvilget permisjon.

— Det hun risikerer, er at hun selv eller familien hennes skal påtreffe Andersen i nærmiljøet. Tanken på dette er en stor psykisk belastning. Hun ønsker derfor å bli hørt i forbindelse med at man vedtar slike permisjoner, sier advokat Håkon Brækhus.

Fengselet har svart at vedtaket om permisjon er noe hun som etterlatt ikke har mulighet til å påklage. Hun har kun rett til å bli varslet om at permisjonen skal finne sted.

Austegard går derfor til sak mot Justisdepartementet. I stevningen krever hun dom for at hun, som mor til drapsofferet, har klagerett over framtidige permisjonsvedtak.

— Hensikten er å få vurdert den prinsipielle siden av dette. Vi ønsker en rettslig vurdering av om etterlatte har rett til å bli hørt, sier Brækhus.