AGNETHE WEISSER

Løsningen er særnorsk. Når det gjelder å bruke penger på oppussing, ligger vi himmelhøyt over andre europeiske folk. Bare i år vil vi bruke 30 milliarder på oppussing, ifølge Gunn-Helen Øye i Prognosesenteret. Noen ganger kan det være råte på badet eller andre byggtekniske problemer som gjør oppussingen nødvendig. Men slett ikke alltid.

— I oppussingen er det morsomme kamuflert som nyttig, sier sosiolog Margrethe Aune ved NTNUs institutt for tverrfaglige kulturstudier. - Dessuten virker det samlende på familien eller paret: Oss to og huset. Når det er ferdig, får vi gjennom huset uttrykt noe om hvem vi er. Det er identitetsskapende. Dermed handler det om langt mer enn å få et praktisk hjem eller et nytt bad.

Glemmer energien

Aune, som har forsket på hverdagsliv og energibruk, mener nordmenns oppussingsiver i langt større grad kan utnyttes til energibesparende tiltak.

— Når vi først er i gang, kan vi for eksempel bruke anledningen til å isolere bedre, anskaffe ny og effektiv pelletsovn eller anlegge et styringssystem for den elektriske oppvarmingen. Dermed slipper man å gå fra den ene panelovnen til den andre for å skru ned varmen om kvelden.

Ifølge Aune tenker folk i liten grad over de energimessige konsekvensene av forandringene i hjemmet. Når man river en vegg, må hele arealet varmes opp. Er taket høyere, øker strømregningen. Og når badet blir større, krever varmekablene i gulvet mer elektrisitet.

Kos koster

Nettopp høsten er høysesong for snekring og maling, baderomsutvidelse og nytt kjøkken. Hvem vil ikke ha det koselig til jul?

For sosialantropologen Harold Wilhite ved Senter for utvikling og miljø i Oslo er det å ha det koselig helt vesentlig i norsk kultur.

— Du ser det for eksempel på lyssettingen. I Japan kan du finne lysrør i stuen. Det ville nordmenn ha tatt sin død av. Her skal man ha mange små lamper for å skape lys, skygge, varme og stemning. Og man ønsker stadige forandringer inne i huset.

— Du pusser opp hver gang du flytter inn i et nytt hus, når det første barnet kommer og litt når det neste kommer. Og når barna flytter ut, må du pusse opp på nytt. Da vil du ha det koselig på en annen måte, sier han.

ENØK er kjedelig

Men det er viktig at oppussingen synes. En undersøkelse Wilhite gjorde for noen år siden, viste at nordmenn var lite interessert i et enkelt energitiltak som å bruke tetningslister på dører og vinduer.

— Da ville de heller skifte ut vinduene. Det er viktig å kunne vise svigermor: Se hva vi har gjort.

At oppussingen må skje på overflaten og vise smaken vår, kan Gunn-Helen Øye bekrefte:

— Vi bytter ut kjøkkeninnredninger der den tekniske verdien er helt intakt. Og mens vi maler hvert halvannet år, går det 25 år mellom hver gang vi skifter ut taket. Verken energiøkonomisering eller økologiske hus ser til å fenge nordmenn - så langt.

For mens oppussing er morsomt, oppfattes ENØK som noe kjedelig og stygt. - Her ligger det en utfordring for produsentene i å kombinere design og energitiltak. I stedet for å snakke om sparedusj og kilowattimer, kan ENØK-sentrene i større grad utnytte interessen for interiør og oppussing med informasjon om hvordan vi kan få gode, energieffektive og komfortable hus, sier Margrethe Aune.

STYRKER FORHOLDET: Hun får ideene, og kan finne på å sette alt på gulvet før han kommer hjem. Likevel tror Svein Erik Stene og Ellen Bråten at oppussingen er med på å styrke forholdet.<p/>FOTO: MIKAELA BERG