— Det gjør ingenting om blodet mitt havner østpå. Så lenge de har nok til eget bruk her på sykehuset, er det klart at vi må hjelpe til dersom det er krise andre steder, sier Sverre Rauø fra Sotra.

Fra den venstre armen hans pumpes blodet gradvis ut. I løpet av åtte minutter er posen fylt med nesten en halv liter blod. Takket være Rauø og andre trofaste givere, har Vestlandet unngått blodkrisen som har gjort at operasjoner har måtte utsettes ved sykehus andre steder i landet. Faktisk har vestlandsblod bidratt til å lette situasjonen.

700 liter i krisehjelp

— Vi har forsynt andre sykehus med rundt 700 poser blod i perioder der vi har hatt mulighet til det. Det er særlig sykehus på det sentrale Østlandet som har vært i mangel av blod og har ringt oss for å få hjelp, forteller overlege Guro Kristin Melve ved Blodbanken.

Det betyr ikke at banken skvulper over av blod. I går lå beholdningen på rundt tre fjerdedeler av det som er anbefalt. Men nå er mange blodgivere kalt inn, så Melve regner med å fylle opp lagrene i løpet av uken.

— Vi er veldig takknemlige overfor giverne som stiller opp selv om det er ferietid og sol ute, sier hun.

10.000 givere

Blodbanken på Haukeland er landets nest største, med 10.000 givere som årlig gir fra seg 20.000 poser blod. På en vanlig dag er rundt 70 givere innom.

Sverre Rauø kan notere sitt 45. besøk. Det betyr at han har gitt blod i over 11 år.

— Jeg begynte fordi konen gjorde det. Så har jeg bare fortsatt. Jeg har nok av blod, og merker ingenting etter å ha kvittet meg med en halvliter, sier han.

Årsaken til blodkrisen i Norge denne sommeren har vært mange alvorlige ulykker, samt at fremmøtet på en del blodbanker har vært for dårlig.

— Blodforbruket ved norske sykehus stiger jevnt og trutt. Men denne sommeren har det vært ekstra stort. Det kan være enkeltpasienter med store blødninger som gjør at behovet øker, sier Melve.

Skodvin, Helge