• Jeg har inntrykk av at mange av drapstruslene kommer fra personer i psykisk ubalanse, sier forsker Jan Oskar Engene til Bergens Tidende.

Engene er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han forsker på drap og terrorisme som er politisk motivert.

— Det er vanskelig å si om bruk av drapstrusler er et økende fenomen i samfunnet fordi vi ikke har tall på dette feltet. Det er heller ikke forskning som viser hvor utbredt dette var for 20 år siden, sier Jan Oskar Engene.

— Men hvis det er riktig at det som oftest er kjente personer som er mest utsatt, kan vi anta at fenomenet er økende i takt med den alminnelige medieutvikling, sier Engene.

I en del tilfeller blir drapstrusler fremsatt i frustrasjon etter møte med byråkratiet. Det gjelder drapstrusler som blir fremsatt overfor ansatte ved sosialkontorer og barnevern, sier Engene.

Fylkesmann Svein Alsaker i Hordaland sier til Bergens Tidende at folk ikke skal finne seg i å bli truet på livet.

— Det må absolutt ikke bli slik i samfunnet, at en kjent rikspolitiker må regne med at slikt skjer noen ganger i løpet av karrieren. Den riktige fremgangsmåte når noen blir utsatt for drapstrusler, er å anmelde det til politiet, sier Alsaker.

Svein Alsaker har selv mottatt drapstrusler både som statsadvokat i Bergen og som fylkesmann i Finnmark. I Bergen skjedde det i forbindelse med en pågående straffesak.

— Jeg anmeldte ikke saken da, selv om jeg som statsadvokat burde vært den første til å gjøre det, sier Alsaker.

I Finnmark anmeldte han drapstrusselen til politiet. Ikke i noen av de to tilfellene opplevde han drapstruslene som reelle.

— I den aktuelle situasjonen var de nok mer forsøk på å psyke meg ned, sier han.

— Drapstrusler er heldigvis nesten alltid «bare» trusler, sier Alsaker.