Diagnosen omfatter problemer som angst, depresjon, livskriser og psykoser. Mange av dem som blir diagnostisert med psykiske lidelser er unge. Hele 39 prosent er i alderen 25 til 44 år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er først når pasienten selv opplever at hun har et vesentlig problem at fastlegen setter diagnosen psykisk lidelse.

Forkjølelse og slikt Etter psykiske lidelser kommer luftveisinfeksjoner, lokale smerter og betennelser, og hjertesykdommer på listen over de vanligste diagnosene. 9 prosent av pasientene får diagnosen luftveisinfeksjoner, som blant annet kan være forkjølelse og influensa.

7 prosent kommer til legen med lokale smerter og betennelser.

Flere kvinner til legen Flere kvinner enn menn oppsøker fastlegen. Hver sjette person på venteværelset er kvinne, mens hver fjerde er mann. Det sier likevel lite om hvem som er sykest, for kvinner i statistikkens aldersgruppe 25 til 44 år oppsøker ofte legen på grunn av typiske kvinnediagnoser, som svangerskapskontroller og underlivsplager.

Forskjellen mellom kvinner og menn kommer også til syne for en av de alvorligere diagnosene fastlegen setter. Mens 7 prosent av mennene får diagnosen hjertesykdom, gjelder det bare 4 prosent av kvinnene.

Like ofte som før Tallmaterialet som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet allmennlege-statistikken på er nytt, og skriver seg fra 2005. Det kommer fra en datainnsamling fra 82 legers pasientjournaler og omfatter 100.600 innbyggere.

Tallene viser blant annet at vi ikke går oftere til legen enn før. I gjennomsnitt kontakter vi legen på en eller annen måte fire og en halv gang i året, mens vi er til konsultasjon to ganger i året. Hyppigheten i antall legebesøk har vært nesten uendret de siste 20 årene.