—  På denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke bløffer, sier Thor Kvakkestad, psykiater og tidligere overlege ved Dikemark til Aftenposten.no.

Fra 1999 til 2001 hadde Kvakkestad ansvaret for inntaksposten ved Dikemark. Det er ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark at Anders Behring Breivik trolig vil bli behandlet, dersom diagnosen paranoid schizofren blir stående.

—  For å få en endelig avslutning på denne farsen, bør han legges inn. Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater Thor Kvakkestad.

I dag har han ansvar for Furukollen psykiatrisk senter på Årnes og behandler en rekke pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

—  Ved en observasjon nå bør han daglig tvangsmedisineres uten at han vet hva han får, om det er ekte medisin som virker godt mot psykose eller om det er narremedisin som bare virker sløvende. Her er det tilgjengelige alternativer på markedet. Jeg kan ikke se at dette ikke kan gjennomføres, sier Kvakkestad. Selv har han behandlet 40–50 pasienter som har begått straffbare handlinger, men som har vært for syke til å kunne sone fengselsstraff.

Tvangsbehandling

Det finnes ikke komplette oppdaterte tall på hvor mange som tvangsmedisineres innenfor psykisk helsevern i Norge i dag.

Ifølge Helsedirektoratet ble det i forbindelse med pasientregistreringen i 2007, påvist at 26 prosent av de 1301 tvangsinnlagte pasientene 20. november det året hadde vedtak om tvangsmedisinering i løpet av de siste tre månedene.

— Han har fått en diagnose av to rettsoppnevnte sakkyndige. Den er pr. i dag gyldig. Det er rart at ikke de sakkyndiges vurdering legges til grunn. Ut fra deres erklæring tilfredsstiller han kravene til tvungen medisinsk behandling, sier Kvakkestad.

— Det skjer ofte i dag at kommuneleger sørger for undersøkelser av pasienten mot vedkommendes vilje. Retten har som offentlig myndighet også mulighet til å begjære tvungen legeundersøkelse. Det mest nærliggende ville vært om Husby, som kjenner pasienten godt og som er oppnevnt av retten, gjør en ny kort undersøkelse for å stadfeste symptomer for å besørge tvungen innleggelse. Loven krever helt ferske legeopplysninger for etablering av tvangsinnleggelse, sier Kvakkestad.

Medisinene som kan gi svar

Det er to typer medisiner Kvakkestad mener er aktuelle: Zyprexa og Nozinan. Dette er antipsykotisk medikamenter, og betegnes som «nevroleptikum». I små doser vil det ene kun ha en sløvende effekt, og ikke noen effekt mot psykose.

Kvakkestad understreker at eventuell tvangsmedisinering av Behring Breivik må vurderes opp mot de etiske reglene i helsepersonelloven. Ved å bytte medisiner over tid, vil man med stor sikkerhet kunne si noe mer om eventuell psykose.

—  På denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke spiller. Psykosesymptomene vil svinge med hva slags medisin han får. Har han ingen påvisbar effekt av medikasjon vil dette være et svært tungt argument for at diagnosen paranoid schizofreni er feil, sier Kvakkestad.

Bløffer

Selv hevder Behring Breivik at «han har lest psykologi i 15 000 timer». Selv om dette trolig bare et av mange eksempler på skryt og bløff fra den siktedes side, viser samtalene at han har skaffet seg en del fagkunnskap om psykologi og psykiatri.

Tidligst fredag er det ventet en avgjørelse fra Oslo tingrett på om det skal oppnevnes nye sakkyndige.