• Sikkerhet og faren for helseskade hvis den ramler ned i et befolket område.
  • Beskyttelse av militære hemmeligheter om bord i spionsatellitten. Den er proppfull av militære hemmeligheter, og inneholder blant annet datamaskiner som kan overleve returen fra verdensrommet. USA vil ikke at dette utstyret skal havne i lite vennligsinnede land.
  • Å vise at verdens fremste romnasjon kan håndtere en situasjon med en «død» satellitt. Det vil ikke være god reklame for USA om den faller ned i London, New York eller i en annen by.Datautstyret om bord oppbevares i beholdere for å motstå kosmisk stråling. Beholderne kan sørge for at utstyret ikke brenner opp når satellitten bryter gjennom atmosfæren.

USAs Forsvarsdepartement begrunner beslutningen om nedskyting med sikkerhet. Spionsatellitten ble skutt opp i 2006, men NASA mistet nesten umiddelbart kontakten med den. Satellitten er på størrelse med en buss, og veier 2,2 tonn. Den inneholder blant annet en tank med 500 kilo av det svært giftige rakettdrivstoffet Hydrazin. Det vil gå rundt et døgn fra en nedskyting til Pentagon kan slå fast om tanken er ødelagt. USA frykter at drivstofftanken kan lande i befolkede områder. Gassene angriper sentralnervesystemet. USA har forsikret andre land om at de vil forsøke å treffe satellitten på et tidspunkt og med en vinkel som gjør at drivstofftanken ødelegges.