– Norske æresdrap er vanlig, sier Wik til VG.

De siste sju årene er 72 kvinner blitt drept av sine menn. To av tre drap er ifølge VGs statistikk begått av menn med norsk bakgrunn.

– Jeg mener helt klart at mange av disse drapene kan kalles æresdrap. Det handler om å gjenopprette æren og å få siste ordet. Mannen mener ofte han har mistet så mye og vil markere, sier Wik.

Han mener grunnprinsippene er like, men at det også finnes ulikheter ved norske og tradisjonelle æresdrap. I æreskulturer andre steder i verden er det ofte en gruppe som godkjenner drapet, og det er forventet av samfunnet at det foretas sanksjoner mot kvinnen, forklarer Wik.

I den norske kulturen vil derimot mannen ikke få noen støtte. Det kan føre til at han tar sitt eget liv etter partnerdrapet, ifølge professoren.

Wik får støte fra forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det snakkes sjelden om kultur når man diskuterer den hvite manns vold og drap. Forskjellene mellom den hvite manns vold og minoritetsvolden er ofte ikke så stor, sier Bredal.

Hun er skeptisk til at æresbegrepet skal vannes ut ved å la det gå inflasjon i begrepet, og mener det viktigste er å avskaffe beskrivelser som «familietragedie». Hun foreslår at de norske drapene kan kalles individuelle æresdrap.