Den offentlige videregående skolen blir sittende igjen med de dyre og tradisjonelle yrkesfagene. De private skolene tar seg av de populære allmennfagene, medier og kommunikasjon, og salg— og servicefag.

Det kan bli situasjonen hvis alle søknadene om etablering av private videregående skoler blir godkjent. I alle fall mener kritikerne av den nye friskoleloven det.

Dyrt utstyr

I Prosessindustriens Landsforening (PIL) ser de med uro på at det er så liten interesse for å starte private yrkesfaglige skoler.

— Våre medlemsbedrifter er helt avhengige av å ha yrkesfaglige studieretninger av god kvalitet. Vi opplever det rett og slett som kjipt at det er så liten interesse for å etablere private yrkesfaglige utdanningstilbud, sier informasjonsdirektør Svein Thompson.

Mange av de tradisjonelle yrkesfagene som byggfag, elektro og mekaniske fag krever dyrt utstyr og større lokaler enn allmennfagene. De kan heller ikke ha like mange elever i hver klasse som allmennfag. Derfor er de mindre interessante for de private aktørene.

— Vi ser at de som vil etablere friskoler satser på allmennfag og medier og kommunikasjon. Bildet er ganske entydig, sier avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i Utdanningsdirektoratet.

Ut over dette ønsker ikke direktoratet å kommentere saker som er til behandling.

- Et skrekkscenario

Av de 78 søkerne, er den eneste med ren yrkesfaglig profil VVS-skolen i Oslo. Ellers er det allmennfag, salg og service og medier- og kommunikasjon over hele linjen. Hagesæter videregående skole, Heltberg videregående skole og John Bauer Norge AS Bergen er skolene som vil prøve seg i Hordaland. Ingen av dem har tradisjonelle yrkesfaglige tilbud.

Stiftelsen Urtehagen ønsker å starte yrkesfaglig opplæring i Bergen, men dette er som voksenopplæring.

Baard Meidell Johannesen, direktør for avdeling for kompetanse og FoU i NHO, frykter ikke at det vil bli manko på elever til yrkesfag, og etter hvert problemer for norsk industri.

— Nei, dette er et skrekkscenario. Jeg tror neppe det vil få slike negative konsekvenser. Og en skal huske at norske bedrifter allerede i dag er inne i yrkesfaglig opplæring, sier han.

- Klassedelt samfunn

— Vi ser starten på noe som kan føre til økt klassedeling, mener Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

— Dersom utviklingen fortsetter, er det klart at vi på sikt vil få en offentlig skole preget av armod og forfall.

Forbundslederen mener det er god nok dokumentasjon å se på utviklingen i andre land. Det offentlige skoleverket står tilbake ribbet for ressurser.

— Se på Storbritannia. Den offentlige skolen er så utarmet at bare de som ikke har råd til noe annet, sender ungene sine dit. Og vi kunne sett til Sverige, som for ikke mange år siden innførte en lov tilsvarende den vi nå har fått. Ingen barn av rike svenske foreldre går nå på offentlige skoler, hevder Østvold.