• Økningen i nettleie fra årsskiftet vil bli høyere enn 10 prosent for dem som bruker lite strøm. BKK-sjefen spår flere mindre prisøkninger de neste par årene.

— Prisøkningen fra årsskiftet vil ikke være nok til å ta igjen BKKs «mindreinntekter» sier toppsjefen Atle Neteland.

Prisøkningen fra årsskiftet vil ramme hardest de som bruker minst strøm.

For vanlige husholdninger deler BKK nettbrukerne i to grupper etter størrelsen på sikringene.

I gruppen med størst sikringer og som fortrinnsvis skulle bruke mest strøm, vil økningen i det såkalte fastbeløpet bli på 750 kroner i året, mens den variable prisen senkes fra 19,8 øre per kilowattime til 19,0 øre.

For en husstand med et årlig forbruk på 20.000 kilowattimer i denne gruppen betyr det en økning på 10 prosent, eller rundt 600 kroner i året. For de med mindre forbruk blir den prosentvise prisøkningen større, mens de som bruker mer enn 20.000, får en lavere prosentvis vekst.

I den andre hovedgruppen nettbrukere med minst sikringer, øker fastbeløpet med 530 kroner i året. Her blir den prosentvise økningen på 10 prosent for de med et årlig forbruk på 6000 kilowattimer i året. De som bruker mindre enn 6000 kWh får en større prosentvis prisvekst, mens de som bruker mer får en lavere prosentvis økning.

— Vi har hele 360 millioner kroner i såkalt «mindreinntekter» å ta igjen, og det klarer vi ikke gjennom denne ene prisøkningen fra årsskiftet, sier Neteland.

Hva «mindreinntekt» er

Med det han kaller «mindreinntekt» viser han til en lavere transport av strøm på nettet, enn forventet da BKK fikk sine inntektsrammer fra Norges Vassdrags og Energidirektorat. Når transporten av strøm blir mindre, fordi strømmen er dyr og folk sparer eller fordi det er mildt og man bruker lite strøm, ja så har altså BKK lov å ta igjen denne inntekten som blir mindre.

BKK Nett (som konsernets nettselskap heter), har en årlig inntektsramme på drøye 900 millioner kroner.

— En økning i nettleien på 10 prosent vil derfor ikke være nok til å ta igjen «mindreinntekten» frem mot 2006, som er målet. Det kan derfor bli nødvendig med flere prisøkninger, men det vil avhenge av hvor høyt strømforbruket (eller transporten av strøm) blir fremover.

Økt med 36 prosent

I perioden fra 2000 til 2004 vil BKK ha økt nettleien fem ganger med til sammen 36 prosent. For en vanlig husstand - med et forbruk på 20.000 kilowattimer - utgjør dette en årlig økning på 1770 kroner, fra en samlet pris på 4830 kroner i år 2000 til 6600 kroner ved neste årsskiftet.

Det er det såkalte fastbeløpet som har økt, mens det variable beløpet per kilowattime har stått stille. Det betyr at de som bruker minst strøm har hatt en prosentvis langt høyere prisstigning enn de som bruker mye strøm.

Dette blir enda mer markant fra årsskiftet når den variable nettprisen går ned, mens den faste prisen går i været.

- Nettleien burde gått ned

Tidligere konkurransedirektør Einar Hope, som nå er professor i energiøkonomi, er kritisk til den sterke økningen i nettleie de siste årene.

— Hensikten da vi skapte et kraftmarked var å få til et nett med færre og større aktører som kunne drive mer effektivt. Det er derfor grunn til å se på hele nettregimet. Det er NVE allerede i gang med, og de har varslet et nytt nettregime fra 2007, sier Einar Hope.

Atle Neteland spår at det nye nettregimet vil stille tøffere krav til effektivitsforbedringer hos selskapene og ser derfor for seg fallende priser etter 2007.

Han legger ikke skjul på at BKK Nett krever en maksimal avkastning innenfor det NVE tillater.

Einar Hope mener det også kan være grunn til å se om det virkelig er tette skott mellom nettvirksomheten som har monopoldrift og virksomheten som driver i konkurranse med produksjon og salg av strøm.

Faren er selvfølgelig at når konkurranse og monopoldrift er samlet innen samme konsern, så veltes mest mulig kostnader over på monopoldriften.

Anbud eller stordrift?

— Er det riktig at BKK Nett kjøper det meste av tjenestene de har bruk for innen personal, økonomi, kontorstøtte og eiendom hos morselskapet?

— Ja, det er riktig.

— Hvorfor går dere ikke ut i markedet og kjøper disse tjenestene der dere får de billigst?

— Vi har jo en rekke større bedrifter samlet under BKK-paraplyen. Ved å samle disse funksjonene tar vi ut betydelige stordriftsgevinster, sier Neteland.

— Men vil det ikke være fristende for morselskapet å prise tjenester høyt til et datterselskap som driver nettet og lever i en monopoltilværelse?

— Skulle nettselskapet klare å skaffe disse tjenestene billigere så ville jo det bare bety at overskuddet i nettselskapet og dermed også i morselskapet blir høyere. Det vil kun komme våre eiere til gode og ikke kundene.

— Siden det er kommunene og Statkraft som eier BKK betyr vel det i så fall mer penger og mer velferd til kommunene?

— Det er for så vidt riktig, men jeg er ikke i tvil om at våre interne leveranser er billigere enn om vi kjøpte dem på det åpne markedet, sier Neteland.

FLERE HOPP: Administrerende direktør Atle Neteland i BKK spår flere prishopp i nettleien, men etter 2007 kan prisene falle igjen.<p/> ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN