I fjor ble bare åtte studenter ferdige med utdannelsen ved Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.

I perioden 2003 til 2007 ble 58 personer i året i gjennomsnitt ordinert til prestetjeneste på landsbasis, ifølge Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

I dag er det til sammen 236 studenter på det seksårige prestestudieløpet, viser tall Universitas har samlet inn fra de tre institusjonene som tilbyr utdanningene.

Når man regner inn at ikke alle fullfører — og at ikke alle som fullfører blir prester, sitter man igjen med halvparten så mange prester som det Kirkeforskning anslår at vi trenger.

En rapport utarbeidet i 2006 av NIFU STEP for Fornyings- og administrasjonsdepartementet varsler om en «betydelig mangel» på teologer fram mot 2015 og en enda større mangel fram mot 2030. I 2010 viste en utredning fra Kirkeforskning at Den norske kirke ville trenge 480 nye prester i løpet av åtte år.

Bekymret

Gunnar Mindestrømmen, leder i Presteforeningen, er bekymret for rekrutteringen til yrket og peker på at 30 prosent av prestene i Den norske kirke er over 60 år. Han mener at man kan snakke om en mulig forestående prestekrise, som kan få store konsekvenser.

— Forestillingen om Den norske kirke som en landsdekkende folkekirke, til stede i alle lokalsamfunn, vil bli truet, sier han.

Enormt statusfall

— Presteyrket har hatt et enormt statusfall, sier Hallgeir Elstad, professor i norsk kirkehistorie ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han mener man kan snakke om en deklassering av prestestanden.

— Det kan forklares med sekulariseringen og differensieringen av samfunnet. Presten hadde tidligere store oppgaver, alt fra å administrere skolevesen og fattigvesen til de mer åndelige oppgavene. Etter hvert var det andre instanser i samfunnet som overtok prestens oppgaver, og presten fikk en smalere rolle, forklarer Elstad.