«Men har han vært krenkbar utover normalen tidligere?»

«At han isolerer seg i en femårsperiode, stusser dere over det hos en person med klare narsissistiske trekk?»

«Men de sier ikke at han trakk seg tilbake, de beskriver ham som en god venn?»

En forutsetning for Breiviks tilregnelighetsdiagnose skal være at den har utviklet seg over tid, noe aktor Inga Bejer Engh fokuserte på da hun overtok utspørringen av de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrissen.

De to psykiaterne mener Breivik har narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den rettsmedisinske kommisjon har i sin kritikk av den andre rapporten sagt at en slik utviklingsforstyrrelse «starter i barne— og ungdomsalder».

Høy på seg selv

Engh fokuserte på det samme i sine spørsmål, og viste til at Breivik har klart seg bra i mange år, og blant annet blitt forfremmet i et firma.

— Det er mye normale beskrivelser, ja, sa Aspaas.

— Er det forenlig, den beskrivelsen av hans yrkesaktive liv, spurte Engh

— Ja, det er det, man er ikke avvikende på alle områder. Han har fungert normalt i mange situasjoner i dagliglivet, sa Aspaas.

Engh spurte om hvordan de så på at Breivik hadde hatt et normalt ungdomsliv i betydningen festet, drukket alkohol og vært på byen.

— Det er ikke noe motsetningsforhold mellom personlighetsforstyrrelser og det å gå på byen, svarte Tørrissen.

— De fleste har jobb og venner, selv om de har personlighetsforstyrrelser, sa Aspaas.

Tørrissen sa at folk i ungdom og tidlig voksenliv vanligvis reagerer på slike personer «er litt høye på seg selv», og trekker seg litt unna.

— Hvis vi hadde intervjuet alle disse vennene, så tenker jeg at vi kunne fått noe på det, sa Tørrissen.

Engh viser til at vennene har beskrevet ham som omsorgsfull, snill og hjelpsom i denne perioden.

— Vi synes vel ikke at de beskrivelse som finnes i det gjeldende diagnosesystemet fanger opp alt vi ser her. Han er vennlig og høflig, og det er atypisk, sa Aspaas.

«Higet etter suksess»

De to sakkyndige har kommet til to diagnoser: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse og dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Narsissismen er den mest fremtredende, ifølge dem.

Det handler om hvordan Breivik, i deres øyne, har hatt en storslagen oppfatning av seg selv — og at han har hatt det lenge. Allerede på videregående mente han at han fint kunne klare seg uten skolegang.

Tørrissen sier andre vitner sier at «higet etter suksess» blir beskrevet fra vitner, og at det startet i 17-årsalderen.

— Det har vært en utvikling i styrkegrad. Dette illusterer et poeng: At jo lengre tilbake i tid man går, jo svakere tegn har man, sier Aspaas.

Til liks med det første sakkyndigparet, mener også Aspaas og Tørrissen at personlighetstrekkene hos Breivik har utviklet seg over tid.

Skattesnusk og svindel

— Han har vist en enorm konsentrasjon og pågangsmot over i hvert fall to år. Hvordan er det hos en person med dyssosial personlighetsforstyrrelse, spør Engh.

— Personer med dyssosiale trekk er ikke alle like. De har noen fellestrekk. Men han har ikke vært impulsiv. Han har ikke dette trekket. Han er tålmodig og arbeidssom, sier Aspaas.

— Er det uvanlig?

— Det er i alle fall vanligere å være impulsiv, svarer Aspaas. Han mener det er spesielt at terrorangrepet var så godt planlagt.

Tørrissen viser til at normbrytende oppførsel og grensebryting også har vært til stede i mange år. Blant annet har forretningene til Breivik vært basert på skattesnusk og svindel.

Men de sier det er svært vanskelig å gi diagnosen som narsissisme dersom man må bevise alt som har skjedd i pasientens barndom.

SAKKYNDIGE: Agnar Aspaas og Terje Tørrissen mener Breivik har to personlighetsforstyrrelser: Narsissistisk og dyssosial.
Håvard Bjelland