Da kan det være for sent, går det fram av et brev som Alta forliksråd har skrevet til Justisdepartementet. Forliksrådet spør om løsninger på problemet.

Utgangspunktet er tvistesaker der en av partene har fått uteblivelsesdom fordi tilsvar på forliksklager ikke er blitt poststemplet innen den fastsatte frist. I brevet blir problemet beskrevet på denne måten:

— Tilsvarsfristen, satt til en bestemt dato, må overholdes av den innklagede part ved å postlegge tilsvaret senest på fristens siste dag. Å postlegge er av Justisdepartementet tidligere definert som at tilsvaret må være poststemplet senest den aktuelle dato.

Usikker distributør

Alta forliksråd skriver videre at Post i butikk ikke opplyser kundene om at posten de leverer inn, kanskje ikke blir stemplet samme dag.

— Post i butikk er i så måte en høyst usikker distributør for innklagede part å benytte seg av, heter det.

Pressesjef Marian Rui Xavier i Posten Norge sier til NTB at hun ikke kjenner til noen slike saker som Alta forliksråd beskriver. Derimot har hun hørt om et tilsvarende problem i forbindelse med søknader og søknadsfrister. Hun bekrefter at Post i butikk - med noen få unntak - ikke stempler brev. Brevene stemples på postterminalen, og ifølge reglene skal dette skje samme dag som de leveres inn.

— Mange steder er det tømmetid klokka 16. Når kundene har post som det er viktig å få stemplet på en bestemt dato, bør de sjekke når postkassen blir tømt, sier Maria Rui Xavier.

Uteblivelsesdom

Alta forliksråd påpeker at i kommuner med stort areal og dårlig utbygde kommunikasjoner vil Postens terminal ofte poststemple et eventuelt tilsvar både en og to dager etter den dagen brevet ble levert til Post i butikk.

— Tilsvaret vil da være kommet for sent, og parten vil få uteblivelsesdom mot seg, heter det i brevet.

Sekretær Solveig Martinsen i Alta forliksråd opplyser til NTB at hun har konkrete eksempler på slike saker. Post i butikk finnes også på steder der posten bringes med båt, og hvor båten ikke kommer hver dag, sier hun.

Konsekvensen av en uteblivelsesdom er at klagerens påstand blir lagt til grunn, uten at den andre part får anledning til å komme med sin versjon. I gjeldssaker kan dette føre til at vedkommende må betale klageren et visst beløp, pluss inkassosalær og saksomkostninger. I verste fall kan kravet være helt eller delvis uberettiget.

Det kan kreves at saken behandles på nytt. Men da må det betales et rettsgebyr, som for tiden er på 670 kroner, sier Solveig Marthinsen.

(NTB)