Fedme og overvekt er et av de alle største folkehelseproblemene, både i Bergen og verden.

I Danmark forslår nå forskere drastiske grep for å vri innbyggernes kosthold bort fra pølser, hamburgere og cola og over på epler, grønnsaker og fisk.

Avgifter og momsfritak

I en rapporten «Økonomiske virkemidler i ernæringspolitikken» har Akademiet for de Tekniske Videnskaber (ATV) regnet på hvilke helsegevinster som kan oppnås med en aktiv avgiftspolitikk på matfronten.

De lanserer nå et opplegg med avgift på 30 prosent på usunne varer som sukker, snop, kaker, pølser, hamburgere og brus. Samtidig ønsker de seg momsfritak på de sunne alternativene.

— Regnestykket viser at det er mulig å hjelpe forbrukerne til å kjøpe og spise i en mer ernæringsriktig retning, sa direktør Søren Frandsen ved Fødevareøkonomisk Institut da rapporten ble lagt frem på mandag, skriver Politiken.

Mer frukt, lavere vekt

Ifølge forskerne vil kombinasjonen høye avgifter og momsfritak føre til at folk legger om forbruket. Også norske undersøkelser har tidligere vist at pris har en klar effekt på inntak av frukt og grønt og på brusdrikking.

Beregninger utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at dersom prisene på frukt og grønnsaker i Norge går ned med 12 prosent, vil den totale etterspørselen øke med mellom fire og 15 prosent. For unge enslige og par med barn er totaletterspørselen forventet å stige med 11-12 prosent.

Ifølge ATVs forskere vil gjennomsnittsforbrukeren spise 10-11 prosent mer frukt og grønt enn i dag, hvis deres forslag gjennomføres.

Det vil medføre en vektreduksjon på tre kilo per danske. Noe som vil gi en reduksjon i forekomsten av fedme og overvekt på 40 prosent, med store helsegevinster, lavere sykefravær og kraftige kutt i helseutgiftene som resultat.

Utredes i Norge

Den danske familie- og forbruksministeren Carina Christensen fra De Konservative avviser blankt høye avgifter på usunne varer.

— Vi har ingen garanti for at det endrer forbruket, sier hun til Politiken.

Hun tror mer på informasjon om og tilgjengelighet av sunne alternativer i matvarediskene.

I Norge er tonen fra regjeringshold noe mer positiv. Regjeringen erkjenner i sin «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011» at prisvirkemidler kan påvirke befolkningens kosthold.

Det varsles en utredning av spørsmålet, uten at det sies noe om når resultatene skal presenteres.

Brustad vil vurdere

På spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) bekreftet helseminister Sylvia Brustad (Ap) 20. april i år at regjeringen vurderer særavgifter på usunne produkter som ett av flere virkemidler.

— Vi vil fremover nøye vurdere avgiftens størrelse for å ivareta ernæringsmessige hensyn, sa Brustad i Stortinget.

Også i Sverige har man lekt med tanken om innføring av såkalt «chipsmoms».

Da meningsmålingsinstituttet Sifo Research International foretok en undersøkelse for avisen Dagens Nyheter om deres syn på matskatt i fjor sommer, svarte fire av ti svensker at de ville ha høyere skatt på «unyttig mat» enn på «nyttig mat».

OPP I PRIS? Prisen på matvarer som dette vil øke hvis forskernes forslag blir fulgt. ARKIVFOTO