TRON STRAND

Heller ikke løftet mer penger til bistand eller å økte bevilgninger til forskning blir innfridd. I tillegg mangler milliarder til Forsvaret og veiutbygging.

Likevel viser en gjennomgang av Sem-erklæringen at regjeringen tross alt har fått gjennomslag for svært mange av sine politiske mål.

Om én måned vil valgperiodens siste statsbudsjett legges frem. Stortingets behandling av dette budsjettet vil være avgjørende for Bondevik II-regjeringens ettermæle. Dersom regjeringen overlever høsten, kan statsministeren med stolthet slå fast at hans mindretallsregjering har fått gjennomslag for mesteparten av regjeringens politikk. Stortinget har altså ikke gjort Bondevik II til noen svak regjering. Det finnes ett eksempel på det motsatte: barnehageforliket.

Gir opp

Kilevinkene har regjeringen gitt seg selv gjennom intern uenighet, og ved at landets økonomiske utvikling gikk feil vei like etter at regjeringen tok over. Derfor er det allerede nå klart at regjeringen har gitt opp noen av de mest sentrale, økonomiske målene, og det rammer alle tre regjeringspartiene hardt.

  • Det finnes ikke penger til å innfri løftene om skattelettelser.
  • Bistandshjelpen øker ikke til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
  • Bevilgningene til forskning vil ikke nå gjennomsnittet av OECD-nivå innen 2005.

I tillegg mangler milliarder til Forsvaret og veiinvesteringer, samt til en del mindre oppgaver som er listet opp i Sem-erklæringen. Det gjelder eksempelvis mer penger til markedsføring av Norge som reisemål, økning av foreldrefradraget for pass av barn og omstillingsstønad til utdanning for personer som har hatt pleieansvar for nære slektninger i hjemmet.

Fjellstøtt i sentrum

Kjell Magne Bondevik har, i sine kommentarer til de Sem-løftene som ikke blir innfridd, understreket at alle punkter er like viktige. Altså at det er like smertefullt for KrF å ikke få innfridd løftet om at bistandshjelpen skal være 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), som det er for Høyre å ikke nå 31 milliarder kroner i skattelette.

Han forsøker med andre ord å balansere, ikke bare i sentrum av Stortinget, men også i et landskap av indre motstridende interesser.

— Det er mye lettere å balansere når du står i sentrum, enn om du står på kanten av stupet, enten det er på venstre eller høyre side. Står du trygt plassert i sentrum, kan du sette foten ned på begge sider, og likevel stå fjellstøtt konstaterer professor Trond Nordby lakonisk.

— En mindretallsregjering på høyre eller venstre side av norsk politikk, vil stupe hvis de velger side, legger han til.

En sterk regjering

— Bondevik-regjeringens resultater viser at det ikke nødvendigvis er slik at mindretallsregjeringer er svake, mener den politiske kommentatoren Aslak Bonde.

— Men de resultatene Bondevik II kan vise til har hatt en tendens til å drukne i støyen rundt skattespørsmålet og nominasjoner, sier han.

I BTs gjennomgang av saker hvor regjeringen har fått gjennomslag peker følgende politikkområder seg ut:

*** Miljøvern.** Høyremannen Børge Brende gjorde Venstres og KrFs miljøsaker til sine. Vesentlige seire kan noteres, ofte med stemmehjelp fra SV i Stortinget. Eksempler er spørsmålet om olje- og gassutvinning i nordområdene og verning av store naturområder.

*** Utdanning.** Statsråd Kristin Clemet når sjelden frem i riksmediene med sine saker. Men listen over vedtatte saker som vedrører innholdet i skolen er meget lang. Eksempelvis gjennomføres en kraftig opptrapping av timetallet i grunnskolen. Det oppsiktsvekkende er at SV også har gitt regjeringen støtte i flere store skolesaker. Nytt eksempel på at en høyrestatsråd får gjennomslag for politikk sammen med SV på Stortinget.

Andre områder, hvor regjeringen har fått gjennomslag for store saker er modernisering av offentlig sektor, flytting av tilsyn, kollektivtrafikk, en kraftig modernisering av landbrukspolitikken (ledet av Lars Sponheim), samt at målene for kriminalpolitikken, regionalpolitikken og næringspolitikken er gjennomført i høyt tempo, med et umiskjennelig borgerlig stempel.

Bistand og forskning

På listen over regjeringens løftebrudd er den manglende økningen i bistandsbudsjettet ekstra smertefull. Økningen fra 2003 til 2004 var fra 0,93 til 0,94 prosent. Lenge så det ut til at Bondevik ville klare å løfte innsatsen til 1 prosent for 2005. Med utgangspunkt i BNI-tallene fra oktober i fjor, ville det betydd en milliard kroner ekstra.

For regjeringen samlet er det pinefullt å erkjenne de ikke når målet om å bringe forskningsinnsatsen opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå. Det mangler rundt tre milliarder kroner. Regjeringen har lovet store veiinvesteringer, men har så langt kommet 1,5 milliarder kroner bakpå.

IKKE SVAK: Statsminister Kjell Magne Bondevik kan, når han studerer sitt politiske regnskap, notere seg for oppsiktsvekkende mange seirer i Stortinget. Det er ikke Stortinget som har påført regjeringen nederlag og problemer, men indre stridigheter og økonomisk motbakke. Bak f.v. finansminister Per-Kristian Foss, arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten, landbruksminister Lars Sponheim og utenriksminister Jan Petersen. <p/> FOTO: HÅVARD BJELLAND