— BKK har lansert et spennende prosjekt, sier Gunnar Kvassheim (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité.

— Vi forutsetter at gasskraftverket blir bygget med renseanlegg. Prosjektet blir enda bedre hvis det også knyttes til en verdikjede for fanging, transport og injisering av CO2 på sokkelen, sier Kvassheim til BT.

I gårsdagens BT uttalte BKKs konsernsjef Atle Neteland at selskapet ikke ser noen muligheter til å bygge gasskraftverk med CO2-rensing, hvis ikke staten trer støttende til økonomisk.

Spleiselag

— Utbyggeren må ta sin del av regningen. Staten bør kunne delta i et spleiselag om etablering av en verdikjede, mens BKK må være med på å finansiere selve renseanlegget på det planlagte gasskraftverket, mener Kvassheim.

Han mener prosjektet kan bli et positivt bidrag til å dekke etterspørselen etter kraft i et område der forsyningsproblemene forventes å bli store i årene som kommer.

— Det kan vel redusere behovet for bygging av omstridte vindparker langs vestlandskysten?

— Både BKK-prosjektet og Statoils planer om gasskraftverk på Mongstad ligger flere år frem i tid. Det er interesse for å satse på vindkraft nå, og fylkene bør utarbeide regionvise planer for hvor det kan bygges vindparker, og hvilke områder som bør skånes, sier Kvassheim.

Begeistret

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen fra regjeringspartiet Ap er begeistret for BKK-planene.

— Sammen med Statoils prosjekt på Mongstad, er disse planene utrolig spennende. Vi står overfor en voldsomt presset kraftsituasjon fordi Trollfeltet krever enorme mengder strøm i årene som kommer. Etterspørsels-veksten skyldes ikke at hordalendingene sløser med strømmen, påpeker Henriksen. Han er også leder i Hordaland Ap.

  • En samlokalisering av gasskraftverkene på Mongstad gjøre at vi her får samlet en så stor CO2-mengde at anlegget kan bli eneleverandør av CO2 til flere av feltene i Nordsjøen. I sum kan dette bli samfunnsøkonomisk veldig lønnsomt, mener han.

Dele regningen

Ett av hovedpoengene med den såkalte verdikjeden er nemlig å bruke innfanget CO2 som trykkstøtte for å tyne ut de siste oljereservene på flere av de aldrende feltene på norsk sokkel. Oljeselskapene skal i dette systemet kjøpe den mengden CO2 de bruker til å utvinne mer olje.

— Bør staten betale CO2-rensingen slik BKK forventer?

— Det er nok uaktuelt å tro at staten skal betale alt sammen. Det bør bli en kostnadsdeling mellom utbygger, staten og oljeselskapene. Vi kan ikke løpe fra Kyoto-forpliktelsene om kutt i klimagassutslippene. De koster, og da kan ikke en av partene sitte igjen med hele regningen, mener Henriksen.