Statisk, baktung og med mangelfull ledelse.

Dette var karakteristikkene da det såkalte Traavik-utvalget la frem sin rapport om Politiets sikkerhetstjeneste. Utvalget kritisterte PST på en rekke felter.

Et av forslagene deres, var at PSTs hovedkontor får større kontroll — både operativt og pengemessig - over de lokale kontorene.

Og de vil ha 8-10 regionale sentre i stedet for dagens system.

I dag har PST filialer i hvert enkelt politidistrikt, med unntak av Oslo. Store kontorer, altså i de største byene, kan ha 5-10 PST-ansatte.

De minste, som Sogn og Fjordane, har to.

Men fra Politidirektoratet og landets politimestre møter utvalgets forslag om å gi de lokale distriktene mindre makt, motbør. Det viser høringsuttalelser BT har innhentet.

Tapet av lokalkunnskap

Politidirektoratet skriver at de «er uenige i forslaget».

— Det hjelper ikke med styrket miljø, dersom man mister nærhet til samfunnet og dermed kvalitet på informasjonen, skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård i sitt høringsbrev.

Han vil heller ikke at PST skal ha 8-10 regionale senter, i stedet for tilstedeværelse i alle 26 politidistrikt. Bakgrunnen er frykt for at lokal kunnskap går tapt.

Enkle kutt

— For beredskapen vil manglende tilstedeværelse kunne være uheldig. Det kan være behov for rask resons i forebyggingsøyemed, for eksempel å ta fysisk kontakt med lokale personer som på nett eller annen måte ytrer seg truende mot sentrale myndighetspersoner, skriver Humlegård.

Mens antallet ansatte har gått kraftig opp på PSTs hovedkvarter, har antallet på de lokale kontorene minket eller stått stille, slik BT avdekket i fjor.

Politimestrene, skriver Humlegård, er bekymret for at de små enhetene skal bli nedlagt fordi de ikke er blitt satset på tidligere, og derfor fremstår som enkle å kutte.

Forskjellene

Utvalget som gjorde den eksterne gjennomgangen av PST, mener store forskjeller er en hovedgrunn for at politimesterene ikke skal kunne kontrollere de lokalt PST-ansatte.

— I noen politidistrikter er for eksempel lederen av den lokale PST-enhet med i politimesterens ledergruppe, i andre ikke. I noen distrikter får PST-enhetene relativt romslige driftsbudsjetter, i andre ikke, skriver utvalget, ledet av London-ambassadør Kim Traavik.

Avhengigheten til den lokale politimesteren har bidratt til «vesentlige forskjeller» for budsjetter og betingelser.

Dette skriver politimestrene

Men politimestrene selv mener andre grunner teller tyngre. Dette er utdrag fra hva de sier:

— Man mister den daglige, gode kontakten med politiet - og det vil naturligvis svekke samarbeidet, skriver Ellen Katrine Hætta, politimester i Øst-Finnmark.

— Fordelen med stordrift gjennom sentralisering til større og mer slagkraftige enheter, står ikke i forhold til det PST taper, skriver Elisabeth Kaas i Midtre Hålogaland politidistrikt.

— Vår erfaring er at trusler mot samfunnets sikkerhet også skjer ute i distriktene og i andre byer, og ikke bare i Oslo, skriver politimester i Agder, Kirsten Lindeberg.

— Rapportens beskrivelse av at det er distrikter som får til lite PST-arbeid, overskygger det faktum at det er distrikter som fungerer veldig godt, skriver Telemarks politimester, Rita Kilvær.

— Når Traavik-utvalget foreslår 8-10 regionenheter, synes det litt tilfeldig hvordan man har kommet til dette resultatet, skriver politimester J. Martin Welhaven i i Vestoppland.

PST-EVALUERING: Kim Traavik leverer i desember 2012 sin rapport til justisminister Grete Faremo. Traavik peker på en rekke forhold som ikke fungerer i sikkerhetstjenesten.
Anette Karlsen, NTB scanpix