— Skyt hvis du klarer, sa politibetjent Erik Håland til makkeren sin på Domkirkeplassen. Sekunder senere fyrte han selv av revolverskuddet som traff Johnny Thendrup i låret.

De dramatiske lydopptakene vil i dag bli spilt av i Stavanger tingrett. Samtalen tyder på at de to politimennene hadde bestemt seg for å skyte før de selv ble beskutt.

- Ingen øvelse!

Erik Håland: «Hva er det som skjer?»

Operasjonssentralen: «Det er ran, ran som pågår på Norges Bank, og det er ni personer, og det er løsnet skudd!»

Håland: «Det er ingen øvelse?»

Operasjonssentralen: «Nei, og vi er blokkert på politikammeret. De har sperret utkjørselen, så folk kommer ikke ut. Ingen øvelse. Dere er helt alene nå, for folk er blokkert inne.»

Håland: «Jo men vi bevæpner oss vi.»

Slik begynner samtalen mellom politisentralen i Stavanger og tjenestemennene Erik Håland og Steffen Thesen. Klokken er 0806, og siden ranerne har satt fyr på en lastebil utenfor politihuset, rykker de to kollegaene ut alene.

Seks minutter senere er de oppstilt på hvert sitt hushjørne ved Domkirkeplassen.

Håland: «Ser du han med bilen?»

Thesen: «Gjenta.»

Håland: «Ser du han med bilen der?»

Thesen: «Det står to mann bak den bilen der.»

Håland: «Ja, klarer du å få løsnet skudd mot noen av dem?»

Thesen: «Ja.»

Håland: «Ja, gjør det hvis du klarer det fra sikkert sted.»

- Skutt mot meg!

I sin forklaring hevdet Johnny Thendrup at ranerne på dette tidspunktet ikke har løsnet skudd mot politiet. Det er helt stille på Domkirkeplassen. Thendrups våpen peker mot bakken. Så smeller det.

— Det var Håland som åpnet skuddvekslingen. Da jeg også hørte skudd fra den andre siden av Domkirken, ble jeg redd og tok ladegrep på AG-en min, sa Thendrup i retten.

Han hevdet at han i panikk skjøt flere skudd i retning mot en av politimann. Dette kommer også frem på sambandet. Et halvt minutt etter at Håland har bedt makkeren skyte, registrerer politisentralen følgende meldinger med noen sekunders mellomrom:

Håland: «Det blir skutt mot meg, skudd mot meg.»

Håland: «Det blir skutt mot meg, jeg gjentar, skudd avfyrt mot meg.»

Håland: «Jeg har avfyrt to skudd. Jeg har truffet den ene gjerningsmannen.»

Håland: «Står rett foran Domkirka der. Jeg har skutt han i beinet, sannsynligvis han ene gjerningsmannen.»

Siktet mot beina

Like etter Nokas-ranet lot Erik Håland seg intervjue av fagbladet Politiforum. Her beskrev han skuddene slik:

  • Det var verken tid eller anledning til varselrop eller varselskudd. Uten forvarsel skjøt jeg mot raneren som var ikledd fullt verneutstyr med skuddsikker vest, hjelm og skuddsikkert visir. Jeg måtte sikte mot beina for å forsøke å uskadeliggjøre ham.

Politibetjenten fortalte at han ladet pistolene flere ganger. Totalt skal han ha avfyrt 18 skudd mot ranerne og fluktbilene deres. Ifølge David Toska var han nær ved å bli truffet av to skudd. En av ranerne hadde et hovent kinn etter et streifskudd.

— På forhånd mente jeg det var utenkelig at politiet ville forsøke å pågripe oss, sa Toska i retten.

Slik tenkte kanskje ikke Håland. Til Politiforum uttalte han:

— Med en gang skjønte jeg hva slags typer dette var, og beskjeden jeg ga til kollegaen var: «Lad opp»