Han er overrasket over påstandene om at psykiater Pål Herlofsen og psykolog John Sandstrøm skal være korrupte, slik Dagens Næringsliv har skrevet, men han understreker at det er tidlig i saken ennå.

— Man må huske at ingen er dømt her, men jeg tror likevel at dette kan være toppen av et isfjell, sier Lier til NTB.

Bekymret Han sier bekymringen er stor blant politifolk.

— Det er jo stor grunn til det når denne typen påstander kommer fram. Dette kan svekke tilliten til rettsstaten, sier han.

Som leder av Politiembetsmennenes Landsforening kommer Lier til å følge saken nøye. Han understreker at den først vil bli etterforsket på vanlig måte av Oslo politidistrikt.

— Men saken har jo også en politisk side, og jeg er helt overbevist om at våre politikere kommer til å gå nøye gjennom rutinene i disse sakene fremover, sier han. Selv mener Lier at mer objektive fagpersoner må inn i bildet for å vurdere den psykiske tilstanden til folk som ber om å få slippe soning eller bli benådet.

— Slik systemet er i dag, ligger det til rette for korrupsjon, fordi man ikke har kontroll på personene som gir disse uttalelsene, og da er det muligheter for at slike attester kan gis mot betaling, sier Lier.

452 dommer omgjort Hvert år gjør Justisdepartementet mellom 30 og 50 ubetingede dommer om til betingede. Til sammen er 452 dommer gjort om de siste ti årene.

Mellom 15 og 20 prosent av benådningssøknadene som kommer inn til Justisdepartementet, blir innvilget, skriver Aftenposten.

At tallet er så høyt, overrasker Lier.

— Det er betenkelig når det skjer i så stor utstrekning. Det indikerer at forvaltningen faktisk overprøver domstolen, og slik kan vi ikke ha det, sier han.

– Benådning til betinget straff begrunnes stort sett med hensynet til helse. I den grad det dreier seg om psykiske sykdommer, vil det ligge en rettspsykologisk eller rettspsykiatrisk uttalelse i saken om at vedkommende er varig soningsudyktig. Det er disse sakene vi nå er i ferd med å gjennomgå på nytt, sier fungerende ekspedisjonssjef Nina Messel i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling.

Ifølge jusprofessor Eivind Smith skal det svært mye til for å omgjøre en benådningssøknad. Han påpeker at det står svært lite om dette i loven. Både Justisdepartementets saksbehandling og justisministerens beslutning i benådningssaker er underlagt taushetsplikt.

Flere saker

I kjølvannet av Dagens Næringslivs avsløringer dukker allerede nye saker opp. Tirsdag skriver avisa at assisterende politidirektør Knut R. Mikkelsen skal ha brukt en falsk psykologerklæring i en rettssak i 1988.

En promillekjører som var en bekjent av psykolog John Sandstrøm, skal ha sluppet fengselsstraff på grunn av erklæringen, som Mikkelsen skal ha lagt fram.

Saken ble senere etterforsket, men henlagt. Mikkelsen sier han husker svært lite av saken.

— At jeg skal ha vært bevisst på at det forelå falske erklæringer, er meg ukjent, sier han til avisen.

Samtidig forteller overlege og psykiater Pål Abrahamsen til Aftenposten at han flere ganger har opplevd forsøk på bestikkelser fra straffedømte som vil slippe å sone.

Han husker fenomenet spesielt fra tiden da han jobbet som politilege i Oslo på 80-tallet.

– Det var særlig folk som hadde en viss kjendisstatus, og som var tatt for promillekjøring, som lurte på om det ikke gikk an å få en attest som gjorde at de kunne få slippe soning.