• Det er mer enn nok rom for strengere straffer i de eksisterende straffebestemmelsene, sier medlem av Stortingets justiskomité, Knut Storberget (Ap) til Bergens Tidende.

Han får følge både fra venstre og høyre i det politiske landskapet.

Storberget avviser en egen «politiker-paragraf» på prinsipielt grunnlag.

— Vi har et allment lovverk som beskytter både Jørgen hattemaker og kong Salomo. Jeg mener det er rett. Med en lovendring kan vi komme i situasjoner der vi må diskutere andre grupper som eventuelt har krav på særlig beskyttelse. Det kan være kvinner, barn, innvandrere, eller helt andre grupper, sier han, og påpeker at det er mye å gå på i straffeutmålingen.

— Generelt ligger straffeutmålingene i det nedre sjikt. Vi har vide nok strafferammer til å ta hensyn til skjerpende omstendigheter. Det viser også dommen i denne konkrete saken.

Tidligere Frp-politiker Jan Simonsen sier han forstår tankegangen til Bergen tingrett.

— Man kan gjerne si at angrep på politikere også er et angrep på demokratiet. Likevel mener jeg at en trussel er like alvorlig uansett hvem den fremsettes mot. Det er mange grupper som trenger beskyttelse i vårt samfunn.

— Hvem da for eksempel?

— Det kan for eksempel være forretningsdrivende som trenger beskyttelse på lik linje med politikere. Når det gjelder straffeutmålingen kan man ta individuelle hensyn, men jeg ser absolutt ikke behov for en paragraf som setter politikere over andre mennesker.

Fra Inga Marte Thorkildsen (SV), også medlem i justiskomiteen, får vi følgende tekstmelding:

«Jeg er egentlig usikker på behovet for lovendring, må se nøyere på det. Ett år er mer enn hva mange andre får for trusler mot andre ofre. Men ja, d er ekstra alvorlig å true en politiker, fordi d er et angrep på demokratiet.»