De to som risikerer tiltale er tidligere Høyre-representant Anders Talleraas og tidligere Sp-representant Magnus Stangeland. Spørsmålet er om de har søkt om og mottatt pensjonsutbetalinger fra Stortinget, uten å ha krav på disse utbetalingene. Hvis de skulle bli dømt for trygdesvindel, kan de risikere ubetinget fengsel, skriver Aftenposten.no.

Professor Trond Nordby ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo mener at en domfellelse utvilsomt vil bidra til å svekke Stortingets renommé, selv om dette dreier seg om avgåtte representanter.

— Blir ikke denne saken beskjeden i forhold til skandalen i Storbritannia, der sittende representanter gjorde urettmessig krav på store tilskudd?

— Det er tvilsomt uansett. Jeg tror ikke beløpet betyr noe, moralsk sett, sier Nordby.

Han tror saken kan ha sammenheng med en litt for stor ærbødighet blant de ansatte overfor representantene.

På spørsmål om en tiltale vil være unik i historisk perspektiv, svarer Nordby:

— Det skjedde tidlig på 1800-tallet. Når kong Carl Johan ville ramme en stortingsrepresentant, ble vedkommende tiltalt før valget.

- Belastning tatt

Professor Fredrik Sejersted ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo har, i likhet med Nordby, arbeidet på og med Stortinget. Han er mindre pessimistisk når det gjelder konsekvensene:

— I den grad denne saken har skadet Stortingets renommé, har vel det meste vært tatt ut allerede. Den politiske belastning ble tatt da dette kom opp. Stortinget har senere skjerpet rutinene sine.

Sejersted sier også:

— Omfang og karakter av denne saken synes å være mindre omfattende og alvorlig enn de skandalesaker man hører om fra parlamenter i andre land, spesielt Storbritannia.

Etter å ha etterforsket saken, oversendte Økokrim i går sin anbefaling til Riksadvokaten. Den går, ifølge opplysninger fra flere hold, ut på at de to tidligere representantene bør tiltales.

Ønsket saken

Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim sier bare at saken er oversendt til påtalemessig vurdering hos Riksadvokaten. Det hadde neppe skjedd hvis Økokrim innstilte på henleggelse.

På spørsmål om hvorfor ikke Økokrim selv avgjør påtalespørsmålet, svarer Roscher at Riksadvokaten ønsket å få saken til vurdering fordi den måtte antas å ha særlig allmenn interesse.

Økokrim har henlagt saken mot en tredje tidligere stortingsrepresentant, Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap), på grunn av bevisets stilling. Roscher sier at «beviset ikke var tilstrekkelig for et positivt påtalevedtak».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til Aftenposten at de prøver å få saken avgjort i løpet av fire uker.

Opprinnelig innledet Økokrim, i februar i fjor, etterforskning av seks tidligere representanter. Bare en måned senere ble det opplyst at sakene mot tre av disse, Tore Austad (H) og de tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik (KrF) og Gro Harlem Brundtland (Ap), var blitt henlagt.

Revisjonsrapport

Det var Riksrevisjonen som åpnet ballet. I en rapport som ble oversendt Stortinget for to år siden, konkluderte Riksrevisjonen med at seks tidligere representanter hadde mottatt uberettigede pensjonsutbetalinger. De seks var Talleraas, Stangeland, Austad, Bondevik og Ap-politikerne Erik Dalheim og Thorbjørn Berntsen. To andre avgåtte representanter ble også nevnt i rapporten, uten at den kom med noen konklusjon.

I kjølvannet av disse påstandene nedsatte Stortinget et eget granskingsutvalg ledet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad. Da det fremla sin rapport i januar i fjor ble Dalheim og Berntsen frikjent. Utvalget mente imidlertid at Brundtland og Gulbrandsen, samt Talleraas, Stangeland, Austad og Bondevik, ikke hadde oppfylt vilkårene for pensjon i hele perioden de hadde mottatt slike utbetalinger.

Kjønstad-utvalget kom for øvrig med saftig kritikk av Riksrevisjonen for å ha presentert alt for bastante konklusjoner om at seks navngitte representanter hadde mottatt uberettiget stortingspensjon.

- Uforstående

Aftenposten var i går i kontakt med en tydelig berørt Talleraas, som ikke ønsket å kommentere den siste utviklingen. Hans advokat Bjørn Stordrange sier imidlertid:

— Talleraas har fra dag én hevdet at han aldri har forledet noen til å utbetale ham pensjon fra Stortinget. Han vil fastholde det og stiller seg derfor uforstående til Økokrims forslag om tiltale.

Bakgrunnen for bråket om stortingspensjonene, er at man kan få pensjon dersom summen av alder og tjenestetid på Stortinget er 75 år. Dermed ble det mulig for noen å oppnå stortingspensjon mens man fortsatt var i svært arbeidsfør alder.

Loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter inneholder samtidig en klausul om at 75-årsregelen ikke gjelder dersom vedkommende «har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid».

Denne klausulen ble tolket slik at vedkommende kunne motta pensjon så lenge inntekten fra annet arbeid ikke oversteg pensjonsinntekten. En annen tolkning var at kravet om «inntektsgivende arbeid» ikke omfattet inntekt fra styreverv o.l., og annen, mer tilfeldig inntekt.