Vedtaket ble fattet på landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) i Molde torsdag formiddag. Den klare innstillingen fra forbundsstyret var imidlertid at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet.

Forbundsleder Arne Johannessen som onsdag ble gjenvalgt som leder og som varsler at han vil gi seg i 2014, var opprinnelig motstander av bevæpning, men velger nå å støtte flertallet.

— Som forbundsleder så har jeg selvsagt én ting å gjøre nå, og det er å kjempe for flertallets syn. Nå er det å kjempe for bevæpning av norsk politi, sa Johannessen fra talerstolen i Molde.

- Mener alvor

Mange av medlemmene rettet kritikk mot Politidirektoratets (POD) og Justisdepartementets sendrektighet med å behandle forbundets krav som ble vedtatt allerede under bevæpningsdebatten på fjorårets landsmøte, skriver Politiforum, Politiets Fellesforbunds medlemsblad.

Johannessen understreker at man har en lang prosess foran seg.

— Vi har virkelig behov for å få arbeidsgiver, Justisdepartementet og POD, til å skjønne alvoret i saken. Og det tydelige signalet fra landsmøtet i PF - det er et veldig tydelig signal til arbeidsgiver om at nå mener vi alvor og at situasjonen også i norsk politi har endret seg, sa Johannessen.

Debatten på landsmøtet startet onsdag ettermiddag, men debatten har eksistert i Norge siden 1920-tallet, minner Arne Johannessen om. Derfor kan man si at det var på tide med et vedtak, konstaterer han.

Hendelsesstyrt

Kun to av forbundsstyrets åtte medlemmer gikk inn for at norske politifolk skal bære synlig våpen. Ernst Olav Lunde fra Agder var en av motstanderne av forslaget og spurte hvilke verdier politiet skal være tuftet på og hva slags politi vi ønsker. Ingenting hadde fått ham til å skifte mening og gå inn for generell bevæpning.

Flere tilhengere av bevæpning talte imidlertid varmt for den historiske vedtaksendringen, blant dem Sigve Bolstad, lederen i Oslo politiforening og i forbundets bevæpningsutvalg. Bolstad og Øyvind Skogmo i Troms utgjorde mindretallet i forbundsstyret som ønsket bevæpning, skriver Politiforum.

— Situasjoner er ofte hendelsesstyrt, vi vet ofte ikke hva som skjer. Det er greit hvis vi vet nok til å bevæpne oss før oppdraget, men hvis vi ikke har fått nok informasjon, så går vi til det samme oppdraget ubevæpnet. Så må vi bevæpne oss. Hvordan opplever publikum det da når vi trekker oss ut av en farlig situasjon, spurte Skogmo.

Fra ja til nei

Unn Alma Skatvold fra Østfold sitter i forbundsstyret, men var ikke til stede da innstillingen ble vedtatt. Hun fortalte fra talerstolen at hun stemte nei til bevæpning i bevæpningsundersøkelsen fra i fjor og i år.

— Men en søvnløs natt for litt siden begynte jeg å tenke på hvorfor jeg svarte nei. Jeg begynte å argumentere med meg selv. For meg holdt ikke lenger nei-argumentene mine mål. Derfor stemmer jeg ja til generell bevæpning av norsk politi, sa hun.

Mange av landsmøtedeltakerne skisserte også alternative løsninger, blant annet ønsket fylkeslaget i Hordaland en utvidelse av ordningen med framskutt lagring av våpen.