Kapasiteten til å analysere prøvene er sprengt, og et privat selskap står klart til å bidra Politiets Fellesforbund frykter privatisering vil true rettssikkerheten. De sier nei til analysehjelp.

«Sprengt». Slik beskrives dagens kapasitet for DNA-analyser ved Rettsmedisinsk institutt i en rapport til Politidirektoratet.

Likevel vil ikke Politiets Fellesforbund la private laboratorier analysere DNA for politiet.

— En privatisering vil kunne føre til et ønske om mest mulig profitt, og dette vil kunne gå på akkord med rettssikkerheten, skriver forbundsleder Arne Johannessen i en fersk høringsuttalelse.

Forventer mangedobling

Et statlig utvalg har fastslått at Rettsmedisinsk institutt i dag ikke har sjanse til å takle økningen som vil komme hvis regjeringens forslag om utvidelse av DNA-registeret blir vedtatt. Det kan andre.

— Vi har etablert et høykapasitetslaboratorium for å møte det forventede behovet til DNA-registeret. Vi kan analysere 20.000 DNA-prøver årlig med en garantert saksbehandlingstid på ti dager. I saker som haster gir vi svar i løpet av 24 timer, sier daglig leder Ragne Kristin Farmen ved Gena.

Det private laboratoriet på Ullandhaug utenfor Stavanger sentrum har både utstyr og akkreditering til å hjelpe politiet over hele landet med å få raskere svar på DNA-prøver, men møter motstand.

- Bør være offentlig

— Det er åpenbart at DNA-analyse er så ømfintlig at en offentlig instans må ha ansvar for det, sa daværende statssekretær Anne Rygh Pedersen i Justisdepartementet til Aftenposten i fjor sommer.

Nå vil ingen i Justisdepartementets politiske ledelse svare BT på spørsmål, fordi saken er til behandling i departementet.

— Det bør være et offentlig ansvar å sørge for en sakkyndig analysekapasitet, også av DNA, sier politimester Bjørn Hareide.

Han ledet politidirektørens prosjektgruppe som skulle finne svar på hvordan konsekvensene av utvidelsen av DNA-registeret skal håndteres.

Utvalget avviser ikke at private selskaper skal kunne gjøre slike analyser, men mener det finnes tungtveiende grunner mot det. En av grunnene er en frykt for at det offentlige fagmiljøet vil forsvinne.

- Laboratoriet står klart

I det sterile laboratoriet til Gena i Stavanger står en såkalt pipetteringsrobot uvirksom. Den helautomatiske maskinen bruker en halvtime på å sikre DNA fra spyttprøver fra 250 personer.

— Vi har ikke behov for den kapasiteten i dag, men hvis man skal klare å behandle 40.000 DNA-prøver i året må man ha en slik pipetteringsrobot og den nødvendige infrastrukturen rundt, sier Ragne Kristin Farmen.

Hareide-utvalget foreslår at Rettsmedisinsk institutt skal få en slik robot, sammen med fem nye stillinger. Det skal fungere som en kortsiktig løsning på det økte analysebehovet, og har en prislapp på 4,5 millioner kroner.

— Hos oss er investeringene allerede gjort. Laboratoriet står klart. Her kan det offentlige kjøpe en tjeneste, og det er ingen statlige ekstrakostnader for å holde oss i drift, sier Farmen, som viser til at private laboratorier har vært brukt i flere år av politiet i England.

Anonyme prøver

Gena satser i dag først og fremst på identifisering av personer, og ikke på å sikre DNA fra bevis fra et åsted.

— La oss gjøre denne automatiserte jobben, så kan Rettsmedisinsk institutt konsentrere seg om de tunge kriminalsakene. Vi kan motta prøver anonymisert med strekkodemerking, slik at politiet sender prøvene til oss uten personalia. Det ivaretar rettssikkerheten, sier Farmen.

PRIVAT DNA-HJELP: Mens politiet i dag venter i ukevis på å få DNA-svar fra det Rettsmedisinsk institutt, garanterer det private laboratoriet Gena svar på få dager. Firmaet satser på at en utvidelse av DNA-registeret vil åpne for at også private laboratorier kan analysere prøver for politiet.
Signe Christine Urdal