Etter TV-intervjuet som ble vist tidligere i uken, ble Krekar siktet for å ha oppfordret til straffbare handlinger. Han sa blant annet at personer som lager karikaturer av profeten Muhammed fortjener å dø

— NRK-intervjuet var bakgrunnen for at Krekar ble pågrepet og siktet, men det er ikke utenkelig at siktelsen blir utvidet, sier politiinspektør Vegard Rødås ved Oslo politidistrikt til NTB fredag morgen.

Han vil ikke utdype fengslingsbegjæringen før den blir behandlet i Oslo tingrett fredag ettermiddag. Både Krekar og hans forsvarer Brynjar Meling er ventet å være til stede.

— Krekar er kjent med konsekvensene av å ytre seg slik han har gjort. Han har likevel valgt å si det han sier, sa Meling til NRK etter at Krekar ble pågrepet.

Statsministeren reagerer

Krekars uttalelser til rikskringkasteren fikk blant annet statsminister Erna Solberg (H) til å reagere.

— Jeg vet at disse uttalelsene ikke er representative for muslimer flest i Norge. Vi har alle vært vitne til et stort engasjement for fellesskap og samhold - og det å ta avstand fra ekstreme holdninger, sist i forbindelse med ringen av unge muslimer rundt synagogen i Oslo, sa statsministeren til NTB etter at intervjuet ble sendt.

Krekar er også politianmeldt etter et intervju med et kurdisk TV-selskap. Anmeldelsen gjelder nye trusler mot Halmat Goran. Kurderen har tidligere brent deler av Koranen.

På kronprinsens bord

Fredag er en annen Krekar-sak tema når regjeringen møtes i statsråd. Årsaken er at politiet vil legge fram en gradert PST-rapport som bevis mot mullaen, som de mener styrker deres sak om at han må tvangsflyttes til Kyrksæterøra. Politiet anser Krekar som en trussel mot rikets sikkerhet.

Beviset må opp for Kongen i statsråd, som fredag er representert ved kronprins Haakon, dersom den kan brukes i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Dersom denne blir godkjent, vil det oppnevnes en særskilt advokat som kan vurdere om bevisene er holdbare. Ordningen brukes i saker der det føres bevis om forhold som holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

Det er bare andre gang denne spesielle loven blir brukt i norsk rettshistorie, ifølge Aftenposten. Den første saken omhandler utvisningen av eks-Taliban-minister Abdul Rauf Mohammad.

Advokat Mette Yvonne Larsen har nødvendig sikkerhetsklarering, og er allerede blitt spurt om å påta seg jobben som særskilt advokat, skriver VG. Larsen har ikke ønsket å kommentere saken.