«I dag finnes det ikke en samlet oversikt i politiet over hvilke IKT-prosjekter som er iverksatt», er den knusende dommen fra Politianalysen.

Regjeringen nedsatte i november i fjor et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. I den endelige rapporten som ble lagt frem i slutten av juni, får Politidirektoratet knallhard kritikk for manglende styring av investeringene innen IKT-sektoren. Analysen avdekker at milliardene har rent ut — uten at en har hatt kontroll på hva en har brukt pengene på. Totalt er det brukt 4,3 milliarder på IKT de siste fem årene. Av dette er 1,3 milliarder gått til investeringer.

I rapporten, som er forfattet av blant andre politidirektør Odd Reidar Humlegård og PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland, står det at «det er vesentlige mangler i styringen og anvendelsen av IKT i norsk politi», samt at «styringen av teknologi i politiet har vært preget av en manglende helhetstenkning».Utvalgsleder Arne Røksund er ikke i tvil om hvem som er ansvarlig.

- Styringen er først og fremst Politidirektoratets ansvar.

- IKT-styringen har ikke vært god. Det har vært for mange lokale initiativ, sier Arne Røksund, som ledet arbeidet med Politianalysen.

Kritisk i Hordaland

- Vi jobber med gammel teknologi. Mye av det kommuniserer dessverre ikke med den nye teknologien, sier operasjonsleder Ronny Lentføhr i Hordaland politi­distrikt med et sukk.

Han sitter bak sin faste pult på operasjonssentralen på politihuset i Bergen sentrum. Herfra overvåker han hva som skjer i fylket. På monitoren til venstre har han et kart hvor han kan følge politibilenes bevegelser, på den til høyre et rutenettet ark med masse informasjon. Grafikken bærer preg av å være fra en annen tid.

- Enkle ting som å finne bruksnummeret til politibilene våre fremstår som svært vanskelig på dette systemet. Vi kan ikke søke etter dem, alt må gjøres manuelt, og det er ikke få biler å gå gjennom, klager han.

Ved siden av ham står Roar Fosse og nikker. Han er hovedtillitsvalgt i Politiets Fellesorganisasjon i Hordaland, men jobber til daglig med forebyggende arbeid opp mot ungdom.

- Et av hovedproblemene er at systemene ikke snakker med hverandre. Vi må derfor bruke tid på å registrere de samme opplysningene både tre og fire ganger. En 20 minutts bekymringssamtale med unge lovbrytere sammen med foreldre, fører lett til en halv times arbeid foran dataen. Det er ikke slik vi ønsker å bruke tiden vår, sier Fosse.

22. juli satte for alvor søke­lyset på politiets dataproblemer. Men det betyr ikke at en ikke har brukt penger på data i etaten. Arne Røksund legger ikke skjul på at milliardene er dårlig utnyttet.

- Det mener vi hovedsakelig skyldes manglende enhetlig styring av IKT-sektoren. Vi mener det ikke er bevilgningene som har vært problemet. Det har først og fremst vært styringen. I Sverige og Finland har de for eksempel kommet lenger enn oss, selv om vi bruker noe mer midler enn dem, sier Røksund, som sier dette også var situasjonen før 22. juli.

Utvalgslederen mener situasjonen i politiet er verre enn han trodde.

- Det som har overrasket oss mest er at vi ikke har et enhetlig politi, men derimot 27 politi­distrikt som dels lever litt sitt eget liv. Konsekvensen av dette er at det er blitt det etablert en rekke ulike systemer som ikke snakker med hverandre.

Trenger strakstiltak

I tillegg til de 4,3 milliardene som allerede er brukt, foreligger det planer om å investere 2,4 milliarder kroner på modernisering av IKT-systemene, slik at straffe­loven av 2005 kan tre i kraft. Også denne satsingen er mangelfull og får kraftig kritikk.

Investeringsprogrammet på 2,4 milliarder kroner omfatter, ifølge Politianalysen, «ikke virksomhetsstyring, forebygging, etterretning, trafikk, orden, operasjonssentraler og redning. Dette er funksjoner som i det vesentlige faller inn under politiets operative virksomhet og utgjør spydspissen innen politiets arbeid med å forebygge og bekjempe kriminalitet.»

Utvalget mener at dagens situasjon, «med akutte mangler på IKT-løsninger innenfor politiets operative funksjoner, krever strakstiltak.»

- Når det kommuniseres i dag går det på samband og tekstmelding. Det er ikke fast standard at en har tilgang på nødvendig informasjon direkte i bilene. I stedet må en ringe operasjonssentralen for å få informasjon, noe som er veldig tungvint, sier Røksund og legger til at det ofte er kø hos operasjonssentralen.

- I Finland kan en skrive rapportene når en sitter i bilen. Dermed slipper en å stikke innom kontoret og skrive det inn på PC-en.

Bortsett fra investeringene som skal til for å få straffeloven iverksatt, mener Røksund at politiet kan håndtere IKT-utfordringene innenfor ordinære budsjetter.

- Vi mener politiet i dag har tilstrekkelig midler og at dette i hovedsak må kunne gjøres innenfor dagens budsjetter.

Hva synes du om pengebruken? Si din mening i kommentarfeltet under.

KRITISK: Politidirektoratets IKT-satsing måtte tåle massiv kritikk da utvalgsleder Arne Røksund (t.h.) og politidirektør Odd Reidar Humlegård (til v.) overrakte Politianalysen til justis- og beredskapsminister Grete Faremo på en pressekonferanse 19. juni i år.
Roald, Berit