Sokken lå først i lommen til en politibetjent fra hundepatruljen og deretter havnet den på Sørum lensmannskontor.

Da Kripos rekonstruerte hva som kunne ha skjedd fikk man som resultat at i alt 44 glassbiter ble hengende fast i sokken hvis noen hadde gått med den inne i kårboligen etter at verandadøren ble knust.

Da sokken så ble plassert i en frakkelomme, slik den faktisk ble, forsvant hele 39 glassbiter i løpet av to dager.

Sokken ble fra lensmannskontoret sendt til Rettsmedisinsk institutt før ingeniør Sjåstads avdeling fikk i oppdrag å lete etter spor.

— På det tidspunktet ville under alle omstendigheter alle spor være borte, sa Sjåstad.

Kripos undersøkte også om sokken under rekonstruksjonen hadde lagt igjen fiber på gulvet og fant hele 35 fiber. Det gir grunnlag for at sokken kan ha vært benyttet inne i kårboligen.

Noe sikkert kunne Sjåstad imidlertid ikke konkludere med.

Nes herredsrett la aldri noen vekt på sokkesporet. Hittil har ikke aktoratets bevisføring for lagmannsretten gitt grunnlag for noen annen vurdering i ankesaken. (NTB)