Over 507.218 personer er registrert i politiets straffe— og politiopplysningsregister. Nå pålegges politiet å slette eldre opplysninger av Datatilsynet, etter å ha tapt en viktig prinsippsak i Personvernnemnda.

Saken kan føre til at politiet må slette etterforskningsdata om flere tusen personer i henlagte saker. Politiet frykter at det vil svekke bekjempelsen av kriminalitet, skriver Aftenposten.

— Nå bør man gå opp en grense for hvilken type saker politiet har behov for å lagre opplysninger om folk, sier Jostein Alvheim, som leder forsvarerforeningen i Bergen.

20 år gammel ikke-synd

Bak avgjørelsen i Personvernnemnda ligger en uvanlig historie. Hans Jørgen Strøm fra Alta var på ferietur til Russland. På norsk side av grensen ble han stoppet av en politibetjent.

— Hva er ditt forhold til narkotika, spurte politimannen, og konfronterte Strøm med at han i 1988 ble satt i varetekt mistenkt for besittelse av hasj. I politiets dataregistre var Strøm 20 år senere fortsatt registrert som en potensiell narkotikaforbryter, til tross for at han verken ble tiltalt eller straffet.

— Men unntak av en fartsbot, så er dette den eneste gangen i mitt liv jeg har hatt med politiet å gjøre. I 1988 satt jeg i en bil sammen med en kamerat. Vi ble stoppet av politiet, som fant noen gram hasj hos kameraten. Dermed ble vi begge varetektsfengslet. Hele saken ble imidlertid henlagt, og vi ble aldri tiltalt. Jeg var på feil sted til feil tid, sier Strøm.

Klaget på Kripos

Han fikk sjokk da han forsto at opplysningene fortsatt lå lagret hos politiet.

— Da jeg forsto at politiet hadde lagret opplysningene på data, og at tusenvis av politifolk hadde tilgang til dette, så ble jeg rett og slett forbannet, sier Strøm.

Les også: Politiet frykter slettekravet

Etter den ubehagelige opplevelsen på grensen til Russland, tok mannen opp saken med Datatilsynet. Han krevde at politiet slettet opplysningene. Tilsynet ga mannen medhold, men Kripos nektet. Nå har Personvernnemnda gitt Datatilsynet og Strøm fullt medhold, og pålagt Kripos å slette opplysningene. Saken får stor betydning fordi den slår fast at Datatilsynet kan overprøve politiets bruk av data.

Alle politifolk kan se det

— Det er bekymringsfullt at over 13.000 tjenestemenn har full tilgang til opplysninger om varetektsfengsling og andre sensitive opplysninger. Uten tidsbegrensning, og uten at det tjenestemessige behovet for tilgang synes å være vurdert, påpeker professor Jon Bing ved Institutt for rettsinformatikk, som også er Personvernnemndas leder.

Advokat Alvheim ser frem til at en nå får en skikkelig gjennomgang av politiets praksis. Han sier at han ofte har opplevd at politiet bruker henlagte saker som indisium i straffesaker.

— Det er veldig mange prinsipielle og rettsikkerhetsmessige aspekter ved dette. Er saken henlagt har vedkommende aldri kunnet forsvare seg mot disse anklagene, sier han.

Ifølge Alvheim er det ikke uvanlig at sakene som blir brukte er både 10 og 20 år gamle.

Hjemme i Alta er Hans Jørgen Strøm strålende fornøyd med at Kripos nå sletter opplysningene.

— Dette er helt herlig. Det viser at det går an å vinne frem mot sterke myndighetskrefter i vårt samfunn, sier Strøm.

Synes du politiet bør få lov til å oppbevare gamle personopplysninger? Si din mening!