• Kl. 15.25 gikk bomben i regjeringskvartalet gikk av. Kort etter eksplosjonen kjørte en politibil fra Agder politidistrikt gjennom Oslo og inn i Bjørvikatunnelen. Der ble den passert av Breivik, på vei til Utøya.
  • Kl. 15.34 mottok politiet tips om en mistenkelig person, kledd i politilignende uniform, bevæpnet med pistol, på vei i en varebil. Også bilens registreringsnummer ble meldt inn.
  • Kl. 15.57, 23 minutter etter politiet mottok tipset om Brevik, møtes han og politibilen fra Agder igjen på E18 ved Lysaker

Kommisjonen skriver av «politibilen kjørte etter Breivik, helt til han kjørte av ved Sandvika. Dette skjer etter at politiet hadde fått tips om bilen. Patruljen hadde ikke fått noen ordre eller meldinger – og operasjonssentralen visste ikke at bilen var der».

Kommisjonen peker på at en dataløsning i politibilen kunne formidlet både en etterlysning, og gitt operasjonssentralen oversikt over bilens posisjon. For en vanlig norsk patruljebil har, som kommisjonen skriver, «begrenset kommunikasjonsutstyr».

Radio— eller nødnettsamband er det viktigste verktøyet. Politiet har i ikke tilgang til elektronisk kartverk, med unntak av noen få patruljebilene med GPS.

Politiet har heller ikke et eget GPS-system som kunne gitt en patrulje oversikt over andre patruljer i nærheten. Patruljene har heller ikke ”terminaler eller bærbare løsninger som ville kunne gi anledning til å foreta egne søk i politiets egne systemer fra bilene”.

I Finland har politiet hatt slike terminaler i syv år. Det er installert i tre av fire alle politiets utrykningskjøretøy. «En rekke andre land har patruljene dataverktøy som sin primære oppgaveløser og har arbeidet systematisk med å gjøre mer informasjon tilgjengelig ut til patruljene både for å bidra til mer effektivitet og kvalitet i løsning av oppgaver, samt å gi patruljene økt sikkerhet», skriver kommisjonen.