Politidirektør Øystein Meland innledet torsdagens pressekonferanse med å komme med en beklagelse til de pårørende etter terrorangrepene.

— Jeg beklager at vi ikke lyktes med å pågripe gjerningsmannen tidligere enn vi klarte 22. juli. Det er tungt å tenke på at liv kunne vært spart om han hadde blitt stanset tidligere, sa Meland, og la til:

— Vi kan bare ane hvilken situasjon ungdommene der ute, og deres fortvilte pårørende, var i, sa Meland i forkant av fremleggelsen av politets interne evaluering av egen innsats 22. juli.

Politidirektøren sa også at politiet ikke var dimensjonert for å håndtere hendelsene 22. juli, men fastslo samtidig at alle tjenestemenn gjorde sitt aller ytterste i en ekstrem og krevende situasjon.

— Det er vanskelig å peke på enkeltbeslutninger eller enkeltforhold som med sikkerhet kunne ført til at gjerningsmannen ble pågrepet tidligere. Men man kan ikke utelukke at det var handlingsalternativer som kunne spart liv, sa Mæland.

Intern gransking

Sønderland-utvalget offentliggjør dommen over politiets innsats 22. juli i fjor.

Politidirektør Øystein Mæland, politimester i Oslo politidistrikt Anstein Gjengedal og politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Sissel Hammer er til stede på pressekonferansen.

Utvalget ledes av tidligere politimester Olav Søndeland, og har hovedsakelig hatt som mandat å se nærmere på alle de vurderinger som ble gjort fra politiets side da Oslo og Utøya ble rammet av terrorangrep.

Det er ventet at utvalget vil presentere en rekke tiltak som de mener kan bidra til å styrke politiets innsatsevne.

Ifølge Dagbladet vil utvalget holde fast ved konklusjonene fra desember i fjor; nemlig at politiet kom til Utøya så raskt som muilig ut fra forutsetningene.

Tok ikke selvkritikk

Sønderland-utvalget presenterte i desember en delrapport fra sitt evalueringsarbeid, hvor blant annet politiets valg av rute til Utøya ble tema.

Den gang konkluderte leder Olav Sønderland at politiet ikke kunne handlet annerledes 22. juli, ut fra forutsetningene.

Kun på ett punkt tok politiet selvkritikk: De hadde overlesset båten slik at den begynte å ta inn vann og fikk motorstopp.

Politiets egne lydlogger viser at situasjonen var kaotisk, og at båten ble satt ut hele 8,5 kilometer fra Utøya.

Dårlig sambandsdekning førte til at informasjon om tilgjengelige båter ikke nådde frem til patruljene da Nordre Buskerud-politiet møtte beredskapstroppen ved Utøya-kaia 22. juli. Derfor kjørte de videre. Planene om utsettingssted endret seg tre ganger, skriver Aftenposten.

Derfor tok det så lang tid før hjelpen kom frem:

  • Én på vakt i sentralen: Politiet i Nordre Buskerud var organisert slik at én operasjonsleder var på vakt. Tre patruljer med syv politifolk rykket ut etter 17.35. Nordre Buskerud politidistrikt har 184 ansatte.
  • Overlesset kriseledelse: Operasjonsleder i Hønefoss skulle sørge for å ta telefoner fra Utøya, kalle inn mannskaper, ha kontakt med andre etater og samtidig organisere politiets redningsaksjon.
  • Kriseledelse sent på plass: Klokken 16.48, nesten halvannen time etter eksplosjonen, samles hele krisestaben i Oslo politidistrikt. I mellomtiden ble ledelsen ivaretatt av den sterkt overbelastede operasjonsledelsen.
  • Manglet lokalkunnskaper : Liten kunnskap om lokale forhold gjorde at politibåten ble satt ut 10 kilometer fra Utøya, og 7 kilometer fra Storøya. Flere politi— patruljer kjørte feil på veien.
  • Båthavariet: Nordre Buskerud mener båthavariet som følge av overlast alene forsinket operasjonen med seks minutter.
  • Sjekket ikke fluktrutene: Det eneste politidistriktet rundt Oslo som sjekket fluktruter da de fikk vite bilnummeret, var Follo. Det skjedde ikke i Asker og Bærum eller Nordre Buskerud.
  • Endret oppmøtested: Rett før klokken 18.00 ble oppmøtestedet, landsiden ved Utøya-kaien, forkastet av lokalt politi og Beredskapstroppen, og de kjørte videre til Storøya
  • Dødt samband : Cirka kl 18.00 var flere sivile båter klare ved Utøya-kaien. Beskjeden kom ikke frem til Beredskapstroppen på grunn av «sambandsproblemer».
  • «Umulig å forstå»: Politiet ved Utøya brukte et analogt sambandssystem utviklet på 1960-tallet. De tre politipatruljene fra Hønefoss som rykket ut til Utøya beskriver sambandet som «umulig» og «vanskelig å forstå».
  • Helikopterbeskjed: Vent: Mannskapet på politihelikopteret i Oslo ringte selv inn til sine sjefer og meldte seg til tjeneste rett etter at bomben gikk av 15.25. Fikk beskjed om å vente.
  • Sjefen fikk nei: Sjefen for helikoptertjenesten ringte operasjonssentralen klokken 18.08. Han fikk da melding av operasjonslederen om at de foreløpig ikke trenger helikopter
  • Nødnett-forsinkelse : Det nye digitale nødnettet er nesten fire år forsinket som følge av svak prosjektstyring, leverandørproblemer og utsettelser i utbyggingen. Det er ikke på plass i hele landet før i 2015.
  • «Dårlig beredskap»: I et internt møtereferat fra 16. august i fjor vedgår både politiet og Forsvaret at beredskapen i Norge ikke har vært «tilfredsstillende» siden 2009.
  • Ingen varsling : Kl. 15.34 varslet et vitne om bilnummeret. kl. 16.43 sendte Kripos ut riksvarsel. Varslingssystemet på e-post sviktet. Politiets innsats 22. juli har vært gjenstand for flere granskinger. Nordre Buskerud politidistrikt, som fikk angrepet på Utøya i fanget, bestilte også en intern evaluering.

Den hemmeligstemplede rapporten fra Nordre Buskerud anbefalte blant annet at alle vanlige tjenestemenn skal opp på samme nivå som politidistriktenes spydspisser, kalt utrykningsenhetene.

PRESSEKONFERANSE: Politiet forklarte seg om innsatsen 22. juli.
RUNE CHRISTOPHERSEN