TOR DAGFINN DOMMERSNES

– Det var vel ganske typisk. Jeg hadde en mor som maste. Og til slutt ringte jeg til Eddi.

Joachim Ånderå tok en modig beslutning og gjorde noe med sin halvkriminelle, arbeidsløse tilværelse.

– Jeg hadde ikke jobb og boligen var også usikker. Og selv om jeg ikke var yrkeskriminell, var jeg ikke akkurat mors beste barn. En del av kameratene var skikkelig på kjøret.

Dårlige karakterer

Joachim hadde dårlige karakterer fra ungdomsskolen. Derfor kom han ikke inn på førstevalget sitt til videregående, som var MC-mekaniker.

– Jeg klarte å få fagbrev som platearbeider, men det var en dønn kjedelig jobb. Så jeg sluttet.

Han gikk noen runder med NAV, men fikk liten hjelp der.

Det ble mye festing, rus, mye sløving. Til slutt gjorde han altså et fremstøt mot pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg.

– De reddet meg. Nå har jeg fått fast jobb, og fått orden på livet mitt. Jeg skylder dem mye!

– Hvordan skjedde det? Hva er hemmeligheten?

– Jeg vet egentlig ikke. Mens jeg gikk på kurset syntes jeg ikke det var så spesielt. Vi lærte å stole mer på oss selv, om alle de forskjellige yrkene som finnes, hvordan man lager en bedrift og sånn. Og det var strenge regler, men ikke så mange.

Må møte presis

Er du med på kurset til Pøbelprosjektet må du møte presis (klokken 09.37), du skal være rusfri, og du skal oppføre deg normalt i timene.

– Et par uker etter at kurset var slutt forsto jeg at noe hadde skjedd. Jeg ble veldig motivert til å skaffe meg en jobb. Og nå har jeg klart det!

Joachim Ånderå jobber nå i SFF, Scandinavian Fittings and Flanges, et ledende selskap innen oljeserviceindustrien.

Kjefter ikke

– Vi kjefter ikke på dem, og vi forteller dem ikke hva de skal gjøre. Men vi går ved siden av dem, og vi forteller dem at de er verdt noe, samme hva de eller andre tror.

Eddi Eidsvåg og hans team ved Pøbelprosjektet i Stavanger hjelper ungdom som faller utenfor. Til nå har 52 pøbler startet. 2 har sluttet selv, men fem andre ble kastet ut. 45 er fortsatt inne.

– Vi er ikke noen skole. Men vi kurser ungdommene, under ganske faste rammer. Vi tillater at de forsover seg, men bare to ganger. Tredje gangen er det rett ut. Da har de bevist at de ikke vil nok.

Utvider

Eidsvåg er så fornøyd med prosjektet sitt at han planlegger en utvidelse.

– Vi har allerede to halve stillinger i Oslo og Bergen. Det neste året satser vi i disse byene. Så skal vi bli enda større.

Etter å ha jobbet med dette prosjektet i to år – ett år med ungdommer – er ikke Eidsvåg i tvil om hvor samfunnet bør sette inn kreftene.

– Hasjen. Tidligere tenkte jeg at det kanskje er en idé å legalisere cannabis og sette inn kreftene på sterkere narkotiske stoffer. Men nå er jeg helt overbevist om at det er kampen mot hasj som er viktigst. Det er enormt utbredt i ungdomsmiljøene. Mye mer enn de fleste aner.

Eidsvåg er ofte rundt og snakker med ungdommer i klasser.

– Når jeg har fått de voksne ut av klasserommet, og spør 20 elever om de har prøvd hasj, er det kanskje to som ikke har gjort det.

Første skritt

Cannabis er alltid første skritt i noe som kan bli en destruktiv og kanskje livsfarlig ruskarriere.

– Hadde vi virkelig gjort noe med hasjen, så hadde diskusjonen om gratis utdeling av heroin vært uaktuell. Vi bør sette inn alle krefter der; få til samarbeid mellom skole, foreldre, fritidsklubber.

Eidsvåg roper ikke på strengere straffer. Dette er et komplisert spørsmål.

– Men vi må gjøre noe med tilgangen. Det finnes 13 år gamle hasjlangere på skolene våre!

NAV-skryt

Pøbelprosjektets største problem er forholdet til det offentlige. Det er altfor mange etater og nivåer å forholde seg til.

Men NAV får utelukkende skryt av Eidsvåg.

– NAV i Stavanger er fantastiske. Vi har en meget godt samarbeid, og jeg er imponert over de ansatte der! Det er det godt å kunne slå fast i disse anti-NAV-tider.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende

FAST JOBB: Joachim Ånderå, tidligere pøbel, har brutt med miljøet sitt og skaffet seg fast jobb i et oljeservicefirma.
Lars Idar Waage