Språkdirektør Arnfinn Muruvik Vonen håper vi sjelden får bruk for å gå i rosetog i framtida, men mener ordet vil få en selvsagt plass i språkhistorien. Nyskapningen gikk til topps av flere grunner.

— Så vidt vi vet, var det helt nytt. Mange andre kandidater har ligget og vaket før de tok av i 2011, men dette har vi ikke registrert tidligere. For oss er det også et poeng å velge et ord som ikke bare er nytt og kreativt, men et ord som er godt forankret i det norske språksystemet, sier Vonen til NTB.

Kontrajihadisme

Det er ikke sikkert at rosetog vil feste seg som et vanlig ord i språket på lengre sikt, men alt tyder på at det vil leve videre i historiebøkene og i fortellingene fra sommeren 2011, står det å lese på Språkrådets nettsider.

— 22.7. var en kandidat vi vurderte, selv om man kan diskutere om det er et ord. Vi har sett at det noen ganger gis alternative former, enten 22/7 eller bare 2207. Folk ønsker tydeligvis å la det få en fast form i språket som gjør det litt annerledes enn andre datobetegnelser, påpeker Vonen.

Rosehyllest, rosemarkering og rosemarsj er andre varianter. Da trikken ble stående bom fast i et av rosetogene i Oslo sentrum, oppsto ordet rosefast.

Ytringsansvar og kontrajihadisme er også ord som rådet har merket seg etter terrorangrepet i sommer.

Nettbrett

Andre ord fra aktuelle hendelser i år er sjasminrevolusjon , som betegner revolusjonen i Tunisia og var starten på den arabiske våren . Situasjonen i Europa har gjort at ord som gjeldskrise og eurokrise har vært mye brukt i hele 2011, mens nordmenn mot slutten av året har fokusert på smørkrise , som noen ser i sammenheng med lavkarbo – et annet av årets mest populære ord. Kulturkjerring ble også et begrep i år.

På teknologifronten ser ordet strømming / strøyming ut til å feste seg, altså den norske formen av det engelske streaming . Også ordet nettbrett slår an. Det har vært brukt mye oftere i avisene i år enn i fjor, mener språkrådet.

Har du forslag til flere nye ord fra i år? Fortell gjerne i debattfeltet.